Bluesnews

Med over 60 år bak seg som musiker i et av verdens største og mest kjente rockeband, har Keith Richards levd ut rockemytene, eller kanskje var det han som skapte dem? Med et stødig inntak av alkohol og andre rusmidler som han fortalte om i selvbiografien Life i 2010, fremstår han som 80-åring som overraskende sprek. ”Keef” og bandet slapp i oktober i år sitt freske, nye album Hackeney Diamonds til svært gode kritikker, og neste år legger de igjen ut på turne. Signatur-riffene til Richards sitter som et skudd, og bandet skaper fortsatt magi på plate og scene.
Bobby Keys, mangeårig saksofonist for Rolling Stones både på plate og i studio, delte fødselsdag med Keith Richards. Han gikk bort for 10 år siden, 70 år gammel, men ble også husket denne kvelden på Røverstaden. Keith og Bobby var kompiser, og bedrev blant annet den kjente rockestjerne-sporten ”kaste-tv-ut-av-vinduet-på-hotellrommet” sammen.

Tom Skjeklesæther fra Norsk Americana Forum og Jørgen Roll, leder for Røverstaden/Oslo konserthus, ønsket velkommen, og fortalte at konserten hadde vært planlagt lenge. Mange artister stilte opp for å feire Richards denne kvelden, og publikum dukket også opp og fylte Røverstaden.

Det særs stødige bandet som backet alle artistene, besto av:
Jørun Bøgeberg – bass
Tor Hauge – trommer
Erik Rolland – gitar
Stein Kullseth – tangenter og mandolin
Tore Blesterud – pedal steel

Over: Jørun Bøgeberg. Under: Bill Booth. (Foto: Nina Hanssen).

Bandet åpnet med Jumping Jack Flash med Jørun Bøgeberg på vokal, før Claudia Scott og bandet spilte Dead Flowers og Wild Horses. Nestemann på scenen var Jesse Tomlinson, amerikansk musiker bosatt i Halden, og med jobb som bartender på legendariske Siste Reis i byen.
Martine Haugen er et av de nye stjerneskuddene på americanahimmelen, og besitter en nydelig countrystemme. Hun gjorde også to fine låter, blant annet en flott versjon av Sweet Virginia, som ble dedikert til Bobby Keys. Saksofonjobben  ble utført av den fantastiske saksofonisten Rolf-Erik Nystrøm.
Bill Booth var neste mann ut, og mintes bandet han spilte i som ungdom i USA, da de hadde flere Rolling Stones-låter på repertoaret. Bill spilte fine versjoner av It´s All Over Now og Beast of Burden. 
Etter en liten pause var vi videre i programmet, og først ut i den andre bolken, var Lynni Treekrem. Det er noen år siden vi har hørt Lynni på scenen, men i høst har hun gjort et lite comeback. På Røverstaden sang hun en norsk versjon av Wild Horses, kalt Ville Krefta, og ga oss en vár, vakker, intens og inderlig fremføring på beste Lynni-vis. (Bildet under).

Paul-Ronney Angel og Claudia Scott. (Foto: Nina Hanssen).

Nå var det på tide å skru opp rockefaktoren litt, og neste artist ut var Paul-Ronney Angel, norsk frontmann i det utmerkede London-bandet Urban Voodoo Machine. Han gjorde først Factory Girl, før han og Claudia gjorde duetten Faraway Eyes.
Så kom Petter Baarli, Bjørn Müller og Gaute Vaag fra Backstreet Girls på scenen og dro en vill versjon av Star Star, og stemningen steg enda noen hakk. Etter hvert kom også Casino Steel med, og det ble en rocka runde med Run, Run Rudolph, You Win Again og Little Queenie.

Backstreet Girls' Petter Baarlie. (Foto: Nina Hanssen).

Til slutt kom alle artistene sammen på scenen til en heidundrende finale. Keith Richards ble feiret med en lang og flammende versjon av  It´s Only Rock´n´Roll – og vi likte det!
Røverstaden var godt fylt opp denne grå desemberkvelden, og publikum fikk over to timer med topp stemning og topp musikk.