Andre Vrolijk har gått bort

.

I dag fredag 23. mai har det norske bluesmiljøet mottatt et av de tristeste budkap man kan tenke seg. Andre Vrolijk sovnet inn i natt etter en tids alvorlig sykdom. Andre har i hele sitt liv vært glødende opptatt av musikk, og mange vil huske ham som bassist og vokalist i Tiger City Jukes. Les minneordene fra noen av hans nærmeste musikkvenner.

 

André Herman Vrolijk 19.08.1960 – 23.05.2008 

 

Minneord fra Eric Malling

Norsk Bluesunion, Blue Mood Records, Oslo Bluesklubb

 

andre_v.jpg Som musiker var Andre kjent for å være spesielt åpen, noe som gav seg utslag i mange forskjellige prosjekter, både med eget materiale, og som musikalsk sparringpartner for andre. I tillegg var Andre begunstiget med en av landets flotteste stemmer, og det var alltid et høydepunkt i Tiger City Jukes` konserter når Andre inntok mikrofonen.

For et lite miljø som vårt, er frafallet av en størrelse som Andre smertefullt, og det vil være vanskelig å unngå å bli langvarig preget av denne hendelsen. Verst av alt er likevel at verden har mistet en av sine virkelige gentlemen. Andre vil for alle huskes som en spesielt varm, oppmerksom og interessert person. Andre var en av disse sjeldne menneskene man treffer i livet, som umiddelbart finner veien inn til deg. Han var smilende, engasjert og morsom.

Det er kanskje mange som ikke vet at Andre var bassist under Rock Bottoms første Norgesturne på 80-tallet, noe som vi alle vet var med på å åpne genren for en bredere del av befolkningen.

På begynnelsen av 90-tallet var Andre helt sentral i etableringen av det norske bluesmiljøet, og jeg kan godt huske at han var aktiv for å verve Oslo Bluesklubb inn i Norsk Rockforbund i 1994, da vi startet klubben. Andre var på tidspunktet ansatt som distriktskontakt for Norsk Rockforbund. Denne hendelsen fikk som alle vet stor betydning for oppblomstringen av bluesen i vårt område, og Andre var sammen med bl.a Espen Liland og Knut Nordhagen aktive turledere for Vestfoldmiljøet, ved sine reiser inn til Oslo for å spille konserter og bidra på jamsessions. På dette tidspunktet fantes det lite nettverk for bluesmusikerne i Norge, og dette er den egentlige starten på etableringen av Norsk bluesunion, sett fra Oslo.

Andre etterlater seg sin nygifte kone og to barn, i tillegg til familien og en gedigen mengde venner og personer som kommer til å føle et stort savn. Man skal være forsiktig med å overdimensjonere betydningen av livet, og personene som er sentrale i det. I Andres tillfelle gjelder ikke dette. Dette er rett og slett uendelig trist, og vi har mistet en av de virkelige hedersmenn. (Foto: Roald Jungård).

 

---------------

 

Minneord fra Tiger City Jukes 

Knut Eide, Harald Stokke, Espen Moen, Håkon Hansen 

 

Vår gode venn og kollega, André Vrolijk døde natt til i dag på Tønsberg sykehus etter et kort sykeleie.

andre2.jpg André har vært en flott musiker og komponist, og en viktig del av Tiger City Jukes. Da han kom med i bandet i 1996 var han en fullbefaren bluesmusiker, som hadde spilt med folk som Rock Bottom, Vidar Busk og Knut Nordhagen.
Og vi fikk ikke bare en ny bassist inn i bandet, vi fikk også en flott sanger og komponist. Låter som ”Denise” og ”Memory Man” vil for alltid bli stående som noen av Tiger City Jukes’ fineste låter. Han frontet selv sine egne låter, og var alltid treffsikker på vokalharmonier på scenen og i studio.

Det utvikles et spesielt brorskap når man jobber så tett sammen som i et band, man får virkelig satt sine sosiale egenskaper på prøve.
Sosial er også et nøkkelord når det gjelder André; han var en meget sosial og omgjengelig mann som elsket det gode selskap. Dette er nok en av grunnene til at vi har kunnet jobbe sammen så lenge, og farte land og strand rundt uten store konflikter og krangel. Samtidig var han også karakterfast og bestemt, og vek aldri bort fra sine viktigste prinsipper.

Han merket de første tegnene til sykdom i romjula i fjor og fikk etterhvert diagnosen leverbetennelse, men var ved godt mot og innstilt på å bekjempe sykdommen. Vi trappet ned på aktiviteten med Tiger City Jukes og bestemte oss for å fokusere på ny musikk til en ny skive, og å komme sterkt tilbake.
Dessverre viste det seg til slutt at han også hadde kreft i leveren, og at det ikke lot seg gjøre å helbrede dette.
Han rakk å gjøre ferdig sin siste låt, ”Long Ride Home”, og fikk spilt inn denne på provisorisk vis. Det er også godt å tenke på at han fikk gjort sin siste spillejobb, med Eagle Ridin’ Papas, på Maskinistenes Hus i hjembyen Tønsberg.

Vi vil også huske den fine bryllupsfesten den andre mai, for bare tre uker siden, da han fikk sin Gro. Dette ble en fin fest der alle hans venner fikk kommet sammen og feiret livet som André var så glad i. På tross av sykdommen sto André løpet ut, rak i ryggen, og med sin sedvanlige utstråling.
Våre tanker går til hans nærmeste familie, som har slåss seg gjennom denne vanskelige siste tiden, og hvor forferdelig urettferdig det må føles å miste en god mann så alt for tidlig.

Vi som har fått dele litt av levetiden din med deg vil huske deg for din varme personlighet, og når vi også er borte, vil musikken din stå igjen som et merke i evigheten. Hvil i fred, Compadre!


There’s a man over board, but we can’t turn back, because this train is moving down a one way track.
There’s a man over board, but we can’t pull him back, because this train in moving through time.

 

----------------

 

Minneord fra Knut Nordhagen

Kollega og venn

  

Vår kjære venn og kollega André er ikke i blant oss lenger.
Han ble syk ved nyttårstider, og det viste seg å være alvorlig. Han hadde nettopp giftet seg med sin strålende Gro, og de planla bryllupsreise. Tankene våre går selvsagt til henne, og til Andres to barn han hadde fra før, Ada og Frantz.

Selv ble jeg kjent med André i 1988, og vi fant ut at vi hadde svært mange felles musikalske referanser, og fant sammen i etterhvert flere musikalske settinger. I likhet med meg selv, interesserte André seg for mer enn bare blues, og vi utviklet noen siktepunkter mot å forsøke å integrere flere musikalske elementer inn i den bluesen vi ville forsøke å skape. Av dette ble det mye låtmateriale sammen. Mye av dette er allerede innspilt, endel av det tok han med seg.

André var, i likhet med Paul McCartney, til tider en "motvillig" bassist, en svært stødig sådan, men var glad når han innimellom kunne spille gitar også. Han hadde parallelt med bluesen også en lang karriere som Bellman- og Wrejsvik- tolker, og deltok i flere musikalske teateroppsetninger i Tønsbergområdet gjennom flere år.

Noe av det mest morsomme vi gjorde sammen, var da vi begynte som reservemusikere for Rock Bottom, når han var på Norgesturné.
Etterhvert ble vi faste med ham gjennom flere år, og enda flere mil på veien. Vi snakket stadig om at vi hadde stoff nok til å skrive en bok om alle opplevelsene med Rock, nå må jeg i så fall gjøre det alene. Vi gjorde etterhvert ting hver for oss, jeg med egne ting og han med Tiger City Jukes, men innimellom deltok vi på fellesprosjekter og snakket stadig om å skrive ny musikk med norske tekster sammen. André rakk såvidt å se prosjektet "Herrene i hagen drar til sjøs" komme ut på cd, et prosjekt han deltok i sommeren for 3 år siden, hvor han bidro med sang på norsk. Dette skulle altså bli hans siste innspilling.

Etter noen hundre spillejobber sammen med André og etter hvert også som kolleger ved psykiatrisk post 1 i Tønsberg, hvor vi begge jobbet i mange år, blir man kjent med de fleste sider ved et menneske. Jo mer kjent jeg ble med André, jo flere gode sider ble oppdaget. André var definitivt et menneske i kategorien "hel ved". Et rettlinjet og ansvarlig menneske man kunne stole absolutt på. Både som musiker og som venn var han alltid tilstede, alltid godt forberedt, og alltid med et humoristisk blikk på verden. Musikere utvikler ofte en spesiell humor sammen, vi kunne se komikk og absurditeter i mange situasjoner. Vi trengte ikke alltid å si noe, vi kunne bare se på hverandre og heve litt på øyebrynet før komikken slapp løs.

André var sine venners venn, og brukte mye tid og krefter på å samle gode fellesskap. Der hvor André var, var det alltid høyt under taket og gode samtaler og stor humor. André var en strålende familiefar, og hadde et stort hjerte for sine medmennesker. Hans evne til å ta vare på andre var noe vi alle nøt godt av, og en verdifull egenskap han fikk bruk for i sin jobb innen psykiatrien. André var svært intelligent, og selv om han aldri tok høyere utdannelse klarte han å kanalisere mye av sitt vidd inn i låter han skrev, og brukte dessuten mye enegri på å skrive gode bluestekster. Et kanskje ikke alltid like sterkt betont element hos alle.

Det sies noen ganger at det er de beste forsvinner først.
Jeg takker for 20 strålende års vennskap og morsome og utviklende musikalske fellesskap ! Jeg kan ikke eridre en eneste negativ egenskap ved deg, kompis ! 

 

 

----------------

 

 

Begravelse finner sted

torsdag 29. mai kl. 10.30 i Nøtterøy kirke