Swamp Dogg

 
5.0
31   0   1   0   0  
Swamp Dogg

Album informasjon

Tittel
Love, Loss and Auto-Tune
Plateselskap
Joyful Sounds Recordings
Anmelder
Øyvind Pharo

Skribentomtale

Karakter 
 
5.0

Stadig like frittalende i tekstene

Jerry Williams jr. født 1942 i Portsmouth, Virginia var plateartist allerede i 1954 og boblet rett under Billboard Hot 100 som Little Jerry Williams med «I’m the Lover Man» og ble en Top 40 R&B-hit da den ble relansert på Calla Records. Det kom flere R&B/soulsingler fra Jerry og han ble etter hvert låtskriver og produsent for andre, og i denne egenskap ble han rekruttert til Atlantic Records. Sammen med Gary U.S. Bonds skrev han soulklassikeren «To the Other Woman» for Doris Duke, men i 1970 oppfant han seg selv på nytt som Swamp Dogg. Han ville ikke lenger være en annenrangs artist innenfor de etablerte soul-uttrykkene.
Bransjeveteranen Jerry Williams jr. ble forvandlet til den totalt uforutsigbare, skandaløse og frie musikersjelen som sang og skrev om (med hans egne ord) «sex, niggers, love, rednecks, war … politics, revolution and blood transfusion.» Han hadde tatt LSD og blitt påvirket av Frank Zappa. Første albumet, utgitt i 1970, slo an tonen for resten av karrieren: Total Destruction To Your Mind. Innspilt i Muscle Shoals, Alabama, soulmusikkens nye mekka i hjertet av sørstatenes sumper, og derav artistnavnet Swamp Dogg. Tekstene var sprø, satiriske og selvutleverende, men musikken var dynket i funk og sørstatssoul.
Mer enn 20 album senere er Swamp Dogg like frittalende i tekstene, men ovenikjøpet har han kastet seg over de elektroniske effektene som preger pop, hip-hop og moderne R&B. Og dette funker som bare det. Auto-tune er, som tittelen mer enn antyder, den mest framtredende effekten på plata. Den dypeste fortvilelse og den mest orgiastiske vokalekstase i Swamp Doggs stemme skrus en ekstra omdreining gjennom den spøkelsesaktige auto-tune-lyden. Inspirasjonen til å gå inn i dette feltet skal Swamp Dogg ha fått fra Kanye West, men de fremste musikalske samarbeidspartnerne på denne plata er produsent Ryan Olson fra midtvestenbandet Gayngs og gitaristen Justin Vernon fra Bon Iver, som trakterer en Messina som gjør at Swamp Dogg kan synge harmoni med seg selv. Inni all samplingen og jungelblandinger, keyboards og blåsere kan også flashy riff høres fra selveste Guitar Shorty.
Ja, sånn kan man også gjøre blues. Sangene føyer seg inn i tradisjonen fra «Romance Without Finance» til Barrett Strongs «Money» via «Ain’t No Love In the Heart of the City». En sang som «$$$ Hunting» (Money hunting) med spoken intro handler om Trumpland. Hans knippe sanger som stiller skarpt og kontemporært på rase, klasse, kjønn og sex i dagens USA får en ekstra dimensjon ved at innledende og avsluttende sang er tatt fra det som kalles the American Songbook. Swamp Dogg åpner med Nat King Coles 1954-hit «Answer Me, My Love» (opprinnelig en tysk sang, men forbindes sterkt med Cole) og avsluttes med en hjerteskjærende ensom og rå framføring av «Stardust», milevis unna den sentimentale crooner-framføringen den vanligvis får. Herved intet vondt ord om Willie Nelson-versjonen og hans vidunderlige evergreen-album fra 1978.

Powered by JReviews