JOE BONAMASSA

 
5.0
118   0   1   0   0  
JOE BONAMASSA

Album informasjon

Tittel
Live at Carnegie Hall – An Acoustic Evening
Plateselskap
Provogue
Anmelder
Johnny Andreassen

Skribentomtale

Karakter 
 
5.0

Nydelig og friskt

Da du trodde at du hadde nok med de 94 konsert-opptakene som er utgitt med bluesgitarfenomenet Joe Bonamassa – tro om igjen. Her er en til, og dette doble livesettet (dobbel CD eller dobbel DVD eller trippel vinylutgave) er fra to unike akustiske konserter i selveste Carnegie Hall i New York. Arrangementene er gjort om fra de elektriske utgavene av låtene hans for denne anledningen, så dette er til forskjell fra mange av de andre liveinnspillingene du har med Joe Bonamassa fra før virkelig noe for seg selv. Og mange som ikke har villet oppdage Joe og hans musikk fordi de generelt ikke hører på elektrisk bluesrock har muligheten til å oppdage den mestselgende amerikanske bluesgitaristen de siste 10-15 årene med et temperament som gjør låtene langt mer folky og singer/songwriter-betont enn originalene uten at de mister sin karakter.
Sammenligninger med noe av det Ry Cooder har gjort har blitt fremsatt i bransjebladet Mojo, og du kan like gjerne legge til Jackson Browne eller de akustiske settingene med Van Morrison eller Bruce Springsteen. Dette er en helt ny måte å oppleve Joe Bonamassas blues på.
Med Reese Wynans på piano, kjent fra kjernen til Stevie Ray Vaughans Double Trouble på 80-tallet før han ble musiker for Joe Ely, Delbert McClinton og en haug country-stjerneartister, Eric Bazilian som vi husker fra Hooters på mandolin og banjo, Tina Gud på cello og erhu, Hossam Ramzy på perkusjon og selvsagt Anton Fig på trommer er dette Edens hage av akustisk vellyd, og bak Joe står tre sterke sangere inkludert Mahalia Barnes, datter av rocke­sangeren Jimmy Barnes.
Så selv om du tenker at dette «bare» er nok en liveinnspilling, så er dette en innspilling du i det minste bør sjekke ut før du eventuelt kjøper den. For du har aldri hørt Joe Bonamassa slik, og jeg har helt siden små elementer av akustiske sekvenser på «Sloe Gin» albumet for 11 år siden ønsket meg en mer modig Joe Bonamassa i retning det akustiske landskapet. Nå har vi fått det, og det låter nydelig og friskt og som alltid veldig veldig godt forberedt. Bare hør en låt som «Driving towards the daylight»!

Powered by JReviews