Paul DeLay Band

 
5.0
197   0   1   0   0  
Paul DeLay Band

Album informasjon

Tittel
Live at Notodden ‘97
Plateselskap
Little Village Foundation
Anmelder
Frank Martinsen

Skribentomtale

Karakter 
 
5.0

Stor konsertopplevelse en lettskya sensommerdag i Myrens Dam

Det er ti år siden Paul DeLay døde, bare 55 år gammel, og selv om han etterlot seg 13 album er det fremdeles nok av DeLay-fans der ute som gleder seg over nye opptak tilgjengelig med munnspillvirtuosen, sangeren, låskriveren og scenepersonligheten. Og fremdeles er det folk som snakker om konsertopplevelsen de hadde en lettskya sensommerdag i Myrens Dam. NRK gjorde opptak av denne konserten med Paul DeLay Band. En låt fra konserten, “What Went Wrong”, er å finne på albumet “Notodden Blues Festival - The First Ten Years”. Og nå, 20 år etter konserten og ti år etter hans død, er hele konserten tilgjengelig.
i 1997 var Paul DeLay og bandet hans på sitt kunstnerisk aller beste. DeLay hadde vært rusfri flere år, og gutta hadde nylig gitt ut et av sine mest kritikerroste album: “Ocean Of Tears”. Noen år tidligere hadde vår mann et stort alkohol- og etter hvert kokainproblem, som endte opp med at han åkte inn for narkotikahandel. Bandet hans fortsatte under navnet “No DeLay Band”, og da DeLay i 2005 møtte det frie livet etter tre og et halvt år bak murene, var det som en nykter mann med en bråte med nye sanger i veska si. Og altså klar for å møte festivaldeltakerne på Notodden med sin West Coast Blues, sitt kromatiske munnspill og med et supertight band i ryggen.
For å si det enkelt: Paul DeLay og bandet hans hadde det meste som skulle til for å begeistre. En ting var DeLays vokalprestasjoner, en annen hans evne til å snekre låter som var frie for tradisjonelle bluesfraser. Dessuten behersket han kunsten å binde låtene sammen med små morsomheter. Bandet var topp besatt fra gitar til bass og trommer. Men kanskje var det to ting som var viktige for sounden hans, som ofte tok en sving inn i funky og jazza landskap. Louis Paine på Hammond B3, som var langt framme i lydbildet, og Dan Finchner på saxofon. Til å begynne med trodde jeg bandet hadde full blåserekke, men det er DeLays munnspill sammen med saxofonen som skaper denne spesielle sounden.
Har jeg så ingenting å utsette på Paul DeLay band? Joda. For meg personlig kan det bli litt for funky til tider. En ultrafunky bass-solo på “Nice & Strong” er ikke helt min kopp med te. Du skal liksom være i det, når du lytter på dette bandet. Ellers kan det lett bli litt heseblesende. Men en skal jo være “i det” når en er på konsert. Av og til kan det å overføre en konsert til stereoen hjemme vare ut­fordrende. Men Paul DeLay viste å roe det hele ned innimellom. Som på soulballaden “What Went Wrong” og ikke minst når han tok det helt ned på “I’m Gonna Miss Talking To You”.
I 2007 fikk Paul DeLay påvist leukemi, alt for seint til at det var noe å gjøre med det. Syvende mars 2007 døde en stor bluesartist, såvidt fylt 55 år.

Powered by JReviews