Omtalens detaljer

 
KING KING
BN102 - Desember 2017
desember 19, 2017    
Karakter 
 
5.0

Free­-inspirert rock 45 år etter

Britiske King King har hatt en progresjon som bluesfarget 70-tallsinspirert band gjennom karrieren som må røre alle som vokste opp med rocken fra dette tiåret. Etter forrige «Reaching For The Light» (2015) er det nye albumet «Exile & Grace» som et oppkomme for fans av band som Free og Bad Company. Altså den britiske 70-talls rocken med sine bluesy toner med Paul Rodgers som vokalist.
Det er som om King King, frontet av gitaristen Alan Nimmo, har festet en melkemaskin til de gamle Free-klassikerne og tappet alt som var bra over i sin binge 45 år etter. Både vokalt og låtmessig er dette King King-albumet det beste du har hørt innen britisk classic rock siden dagene med Whitesnake og en ung Bernie Marsden og Micky Moody. Helt fra albumet smeller til med åpningslåta «(She don’t) Gimme No Lovin» til det avsluttes med «I don’t Wanna Lie» er du helt der oppe, og albumet viser seg også å vokse med litt spilling og ende opp som en aldri så overraskende rockeklassiker. Hvem hadde trodd det? Free­-inspirert rock like bra som Paul Rodgers og Free, 45 år etter.
Nimo selv sier de bare følger sine helter i Bad Company, Whitesnake og Thunder så godt de kan, og erkjenner at dette nye albumet rocker hardere og mer som classic rock enn den bluesrocken de kom fra i starten, da de åpnet konserter for selveste John Mayall. De har kommet til sitt fjerde album etter 6-7 år og vil potensielt løfte britisk 70-talls classic rock til nye høyder. Det er gode nyheter for en sjanger der det de siste 20 årene bare har vært snakk om gamle helter og band som gjør så godt de kan på sine eldre dager
PS: Bandets frontmann, gitarist og sanger Alan Nimmo har fått problemer med stemmen, så alle konserter er flyttet til neste år. Det er billige fly til England under januar-salget, så god tur til en rockete opplevelse rett etter nyttårskonserten fra Wien!

Kommentarer

 
 
Ordne 
 
 
 
 
Powered by JReviews