Drøbak Bluesfestival er for mange et perfekt vorspiel til festivalen på Notodden, som arrangeres uken etter. Det er en hyggelig atmosfære på festivalen, den er liten nok til at ting er oversiktlig og enkelt og stor nok til å trekke til seg litt større artister. Et korps av flinke frivillige sørger for at publikum får en god opplevelse, og alt ser ut til å fungere utmerket. Til å ta seg av lyden er Peter Lundell på plass, og da tilsier all erfaring at den er i de beste hender. Været er det vanskelig å planlegge, og usikre prognoser gjør at det leies inn telt slik at publikum kan få sitte tørt og godt om det skulle komme en skur. Men bortsett fra litt duskregn fredag ettermiddag holdt regnet seg unna og temperaturen var høy nok til at det var godt å sitte ute.

Fredag
Fredag var det John Németh som åpnet festivalen sammen med det svenske bandet Trickbag. Trickbag er et svensk band i Blues/RnB-sjangeren, og gledelig nok hadde de for anledningen med seg et par gamle kjenninger for norske bluesfans, nemlig selveste Knock-Out Greg, Greger Andersson samt Marcus Andersson. Dette er det rene all-star-bandet, og det sitter som ei kule. Bandet spiller en halvtimes tid, før John Németh kommer på scenen. Németh imponerer med sin fantastiske stemme, frasering og timing, dette er stort! Svenskene gjør en flott jobb bak han, og vi får mange låter fra John Némets siste plate, ”Love Me Tonight. Han kommer tilbake til Norge i oktober for å gjøre Color Line Blues Cruise og da anbefales det å få med seg denne godbiten!

Bobby Jones på scena med Kid Ramos og JT Lauritsens Buckshot Hunters.

Band nummer to er et stjernelag bestående av JT Lauritsen og hans band med to amerikanske gjester, nemlig Kid Ramos på gitar og Bobby Jones på vokal. Kid Ramos er godt kjent i Norge, han har spilt her med forskjellige band, bl.a. The Fabulous Thunderbirds. Bobby Jones er  plateselskapet Delta Grooves "nye" stjerneskudd. Han synger mange av sporene på The Mannish Boys siste plate og er også ute med en soloplate på samme selskap. Bobby Jones er en svært erfaren artist med en lang karriere bak seg, og han har en nydelig, sterk stemme og er en entertainer av rang. Mange sammenligner stemmen med B.B. King, og det er slett ingen overdrivelse. Ramos sin gitar krydrer det hele på en smakfull måte og JTs band gjør en suveren jobb som backingband.
    
Publikum i Drøbak er glad i litt hard bluesrock, og til sist denne kvelden fikk de også sitt. Det lokale bandet Boogie Tubes har spilt på festivalen flere ganger tidligere, og er svært populære i Frogn. De var backingband for Gary Moore på den første festivalen og har en stor fanskare. Vi får bluesrock av tøffeste sorten. Når gitarist og vokalist Morten Andresen tar seg en rask løpetur rundt på bordene under teltet tar det helt av, og ølglass reddes unna i ekspressfart.

Lørdag
På dagtid lørdag er det musikk på Telegrafen, først guttene i Deep Roots fra Nesodden, som dermed fikk litt live-trening før deres deltagelse i Union Blues Cup på Notodden, samt den mer rutinerte gjengen Billy T Band fra Oslo.

Når det nærmer seg konsertstart lørdag kveld er himmelen faretruende mørk og et lett duskregn henger over festivalplassen. Men når Margit Bakken Band spiller opp forsvinner regnet fort, for så å holde seg borte hele kvelden. Denne dama er så bra og har med seg et kanonband, så mens teltet fylles opp av publikum får vi servert en rekke låter fra Margit sin ferske CD ”On The Other Side”, samt et knippe coverlåter. Vi får en flott versjon av John Prines vakre ”Angel From Montgomery”, Kristin Berglund minnes med hennes låt ”Another Empty Kitchen” og som vanlig får vi også noen Janis Joplin-låter. Før ekstranummeret tar Margit det helt ned med låta ”Slow Down”, som er en av de aller fineste på hennes CD, før det hele avsluttes med den mer rocka ”You´re Wasting My Time”. Vi føler på ingen måte at vi har kastet bort tida vår med å høre på Margit i halvannen time, det er utrolig morsomt å se og høre hvordan hun blomstrer med sitt nye materiale.

Neste band ut er også fra Notodden, nemlig Spoonful of Blues. Det var en spesiell grunn til at nettopp de var invitert til å spille på festivalens 10-årsjubileum. Det var nemlig etter å ha hørt dette bandet på Notodden at gnisten til å starte en festival i Drøbak ble tent. Jostein & co tok seg fri fra festivalforberedelser hjemme på Notodden og tok turen over fjorden. Dette er rett og slett et sinnsykt bra live-band, som straks får folk ut på dansegulvet. Med Jostein som flørtende frekk frontmann og Morten Omlid, Jens Haugen og Eskil Aasland trygt plassert på scenen får vi en rocka bluesleksjon som sitter som ei kule.

Spoonful of Blues' Morten Omlid (til v.) og Jostein Forsberg.

Vi fikk så en ny runde med Bobby Jones, Kid Ramos og Jan Tore Lauritsens band. Her fikk vi en solid dose klassisk Chicagoblues og soulblues.

I anledning 10-årsjubileet hadde arrangørene en overraskelse på lur for de besøkende. Klokken 23.00 sendes det opp et fantastisk fyrverkeri fra en båt rett utenfor konsertarenaen. I godt over fem minutter lyser himmelen over Drøbak opp av de flotteste farger og formasjoner.  Et magisk skue i den fine sommerkvelden. Takk for den flotte opplevelsen!

For å avslutte på lørdagen var Mr. Douglas Group hyret inn. Dette er det nye sideprosjektet til Adam Douglas Enevoldsen, sanger og gitarist i Woodleg Odd. Bandet hadde sin første konsert i juni, og festivalen hyret inn bandet uten å ha hørt det på forhånd. Etter å ha hørt denne konserten og sett reaksjonen til publikum tipper vi at de ikke angret på den bookingen. Bandet består av Iver Olav Erstad på tangenter, Per Øystein Erstad på bass, John Reidar Furulund på trommer foruten nevnte Adam på vokal og gitar. Musikken deres er tuftet på deres felles sans for blues, soul, jazz og funk. Det er funky, det groover og blir tatt godt i mot av publikum.

Kirkekonsert søndag
For første gang siden den aller første festivalen ble det i år arrangert en gospelkonsert i Drøbak Kirke på søndag kveld. Det er en av festivalens hardest arbeidende ensembler som har fått jobben, nemlig Bobby Jones og JT Lauritsen, backet av Buckshot Hunters. Bobby Jones er her i en setting han har de beste forutsetninger for, han ble nemlig ordinert til prest i sin menighet i Las Vegas, hvor han bor, for noen måneder siden, og kan rettmessig kalle seg Reverend Jones. Han har også bakgrunn fra gospelkor i kirken fra oppveksten i Louisiana.

Jan Tore og bandet starter konserten, og musikken hans passer like bra blant lubne småengler, vise menn og altertavle med den siste nattverd som på en svett konsertscene en lørdags kveld. Vi får blant annet høre ”Broken Circle”, ”Love you like I said” samt Tom T. Halls flotte ”That's How I Got to Memphis”.
Mr. Jones entrer så kirken, ulastelig antrukket i hvit dress og slips. Han begynner med en gospelstandard, ”Oh Happy Day”, og prøver å engasjere publikum til litt allsang, noe som viser seg å ikke være så lett. Men Bobby har stemmeprakt nok til å fylle kirken alene, også uten mikrofon. En versjon av Amazing Grace hører selvsagt med på en gospelkonsert. Bobby Jones er stadig turer nede og rusler mellom stolradene, han flørter, fleiper og synger og lager en herlig stemning. Vi får også en del låter fra hans CD utgitt på Delta Groove. Før avslutningen har Bobby blitt skikkelig varm i trøya og kaster jakka og slipset. Som avslutning får vi Sam and Daves låt ”When Something Is Wrong with My Baby”, før klassikeren ”Sweet Home Chicago” kommer som ekstranummer.

Konserten blir en fin avslutning på den 10. utgaven av Drøbak Bluesfestival, en festival som har befestet seg som en på alle måter publikumsvennlig og hyggelig weekend ved Oslofjorden. Som festivalen selv sier i reklamen: Blues er litt blåere ved fjorden, blues er litt råere ved fjorden.

Tekst  Nina Hanssen - Foto: Roald Jungård