Tromsøbandet Pristine gjorde seg bemerket under årets International Blues Challenge i Memphis der de representerte Norge og Norsk Bluesunion. I selve konkurransen kom de ikke lenger enn til semifinalen, men de var et av bandene som virkelig ble lagt merke til i denne store internasjonale bandkonkurransen som fant sted 31. januar til 4. februar. 118 band og 85 solo/duo-acts konkurrerte på 19 scener.

Det var andre år på rad at Tromsø hadde representanter i IBC, siden Urban Blues Band deltok i 2011. Ikke verst av en by uten en lokal bluesklubb. Kanskje kan dette inspirere noen ildsjeler til å sette i gang en klubb? Musikkmiljøet for øvrig i Tromsø er veldig bra, så det burde ikke stå på det. Herved er oppfordringen sendt.

Pristine fikk først sjansen 31. januar i FedEx International Showcase som gikk av stabelen i New Daisy ganske langt nede i Beale Street. Her ble 16 ”utenlandske” band/artister presentert med ca 15 minutters spilletid hver. Neste spillejobb var under selve konkurransen. På første runde onsdag spilte de på Club 152 lenger opp i Beale Street. Det var bra med folk og det ble kjempestemning foran scenen. Det ble tydelig at bandet skilte seg kraftig ut og at musikken gikk hjem hos amerikanerne.
Club 152 ble en liten base for Pristine som også spilte her torsdag. Da strømmet det inn folk rett før de spilte. Stedet var helt fullt da de startet. Det var som om taket løftet seg i deler av låtene. Det var merkbart færre folk på neste band noe som var morsomt for oss nordmenn.

Semifinale
Semifinalistene ble utropt sent på natta på hvert spillested etter konkurransene. Det var stor jubel da det ble klart at Pristine gikk videre. På fredag var det semifinale på den legendariske klubben BB Kings langt oppe i Beale Street. Det var for øvrig samme sted som bysbarna Urban Blues Band spilte sine kvartfinaler i 2011. Og her endte IBC for Pristines del. Selv mente de at de spilte på sitt aller beste på denne semifinalen, men det var altså ikke nok. På forhånd tenkte vi også at Pristine muligens beveget seg utenfor det tradisjonelle bluesbegrepet. Amerikanere er generelt ganske konservative når det gjelder dette, i hvert fall har det vært tilfelle i IBC-sammenheng. Det var imidlertid ikke hovedinntrykket når det gjaldt publikummet disse kveldene.

Snakkis
Det har vært moro å være nordmann i gata i Memphis denne gangen. Pristine ble litt av en snakkis og flere ganger fikk jeg høre: - From Norway? Oh, do you know Pristine??” Jo takk, måtte jo innrømme at Norsk Bluesunion hadde bidratt til å sende Pristine til Memphis. Når sant skal sies var det også mange som bemerket at kanskje var de utenfor bluesskalaen, men hva gjorde nå det når de var så gode?
Bandets karismatiske vokalist Heidi ble stoppet sånn ca hver tiende meter i Beale Street når hun var ute og gikk. Da vi spiste på balkongen utenfor Club 152 var det en jevnlig strøm av folk fremme for å snakke med dem. På kveldene og på finalen lørdag var det flere som var interesserte bl.a. Janiva Magness og Roomful of Blues-vokalist Phil Pemberton. Det ble dessverre ikke anledning til å treffe Magness da Pristine på det tidspunktet ikke var i samme lokale, men Pemberton fikk snakket med dem.
Og det fikk mange flere også. Styremedlem i The Blues Foundation, Ricky Stevens ble introdusert for Heidi på Superior Bar under Blind Racoon Roots & Blues Showcase og han skrev dette på Facebook-veggen til Pristine etter The IBC: ”I saw a couple of 25 minute sets. I'd love to see the full show. Excellent players and the lead vocalist is fantastic!”
Det ble også anledning til å jamme på de forskjellige spillestedene, og medlemmer av bandet var på scenen, både på Rum Boogie Cafe, Club 152 og New Daisy.
Pristine har fått kontrakt med det anerkjente publisistselskapet Blind Racoon Roots & Blues i Memphis og de har bistått i å gi dem ekstra spillejobber. Eier Betsie Brown var vinner av Keeping the Blues Alive-prisen i 2009 og vil nok gjøre en god promoteringsjobb for dem. Etter IBC fikk Pristine spillejobb på Hard Rock Cafe mandag og 2 dager etter det spilte de på Blueberry Cafe i Clarksdale, Mississippi.

Knytte kontakter
IBC er stedet for å få nyttige kontakter spesielt hvis du er musiker eller jobber med booking. Mange artister kommer på de forskjellige konsertene og visittkort byttes stadig. Jamsessions foregår over hele byen.
I tillegg til selve musikken er det viktig å få med seg inntrykkene rundt hele miljøet rundt Beale Street. Kjerneområdet på Beale Street er knappe 250 meter langt og innenfor det området vrimler det av spillesteder. Et høydepunkt i år som i fjor var Brandon Santini (som siden i fjor også har spilt i Norge) som spilte flere kvelder på The Blues Hall vegg i vegg med Rum Boogie Café. Blant annet var Victor Wainwright gjest flere ganger og det samme var Phil Pemberton fra Roomful of Blues. Mange trakk inn der etter hvert. Trampled Under Foot var igjen et absolutt høydepunkt, men i 2012 var kanskje det største musikalske høydepunktet Pristine. Det må være lov til å si det selv om man er norsk.

Finalen
Finalen lørdag ble som vanlig holdt på The Orpheum, et kjempestort teater i tre etasjer i den gamle skolen. Et mektig skue både for publikum og artister. Finalen varierte i kvalitet, men hovedinntrykket var veldig bra. Finalen tar tid da den starter allerede kl 14 og avsluttes ca kl 23. Ute i hallen er det like interessant hvor det er lagt opp til at folk møtes og utveksler kontaktinfo. Selv hadde jeg like mye utbytte av det som selve konsertene under finalen.

Vinnerne
I bandklassen vant The Wired Band fra Washington Blues Society. Andreplassen gikk til The Bart Walker Band (Nashville Blues Society) og tredjeplassen til Paula Harris (The Golden Gate Blues Society).
Vinner av solo-duoklassen var Ray Bonneville fra Ozark Blues Society of Northwest Arkansas.Andreplassen her gikk til Dr. Don's Double Dose fra Sydney Blues Society.
Vinneren av the Gibson Guitarist Award ble Bart Walker  og the Lee Oskar Top Harmonica Player ble vunnet av Randy McQuay .

I Memphis: Sveinung Lervåg

Del artikkel: