|
Notodden Bluesfestival har gjennomført en solid ansiktsløftning. Festivalen er strammet inn. Konsertene er færre, men større. Minus er snudd til pluss. Det er glede i bluesbyen.
Siste tone er spilt på årets skjebnefestival. Arrangørene måtte ha pluss i regnskapet for at det i det hele tatt skulle bli et 25-årsjubileum neste år. Billettsalget denne gangen landet på rundt 17.500, og det sørget for plusstall i regnskapet. Et av grepene festivalen hadde gjort i år var å sikre seg mer styring av ølslaget i byen i festivalhelgen, slik at ølhungrige nordmenn bidro til at man endte opp på plussiden.
I fjor var underskuddet på hele 3.5 millioner kroner. Det førte til at man ikke kunne drive som tidligere, og det ble gjort en del forandringer. I år hadde arrangørene forvandlet hele torget til et intimt, kompakt og flott festivalområde. Inngangen til hovedscenen Hovigs hangar på den gamle taxiholdeplassen var dekorert med verdens største blueskunstverk. Et 50 kvadratmeter stort maleri gjort av den amerikanske kunstneren Cristen Craven Barnard. Og hvilken ramme kunstverket skapte! Både i mørket og i lyset. Både i sol og i regn.
Musikalsk sett var kjente og kjære scener som Stua og Sliperihallen borte fra programmet. Det samme var intime Carbiden.
Tapperiet, Hovigs Hangar, Brygga og Bellman fikk æren av å servere de musikalske godbitene, i tillegg til Folk og Blues-scenen utenfor teateret. Fredagens bryggekonsert med Beth Hart og Black Country Communion samlet 3000 tilskuere i regnværet. Lørdagens konsert med Warren Haynes og Blues Brothers samlet 5000 i det flotte solskinnet.
De musikalske godbitene var som vanlig mange. Men som kjent er smaken er som baken, så det er delte meninger om hvilke artister som innfridde. Noen digget Beth Hart og Dana Fuchs. Andre digget Joe Bonamassa og supergjengen i Black Country Communion.
Eric Burdon og The Animals overrasket skeptikerne og serverte et meget vitalt og fokusert sett. Stemningen nådde uante høyder da legendariske Burdon viste at stemmeprakten lever i beste velgående, selv om det begynner å bli noen år siden House Of The Rising Sun toppet listene i England. Tony Joe White var en av hovedattraksjone på Notodden for noen år tilbake. Nå var legenden tilbake på Folk og Blues-scenen. I tillegg spilte han for noen heldige som fikk billett to kvelder på Bellman. Her snakker vi om kvalitetsmusikk av beste merke.
Snakkisen denne gangen ble likevel Elvin Bishop & His Hell Raisin' Blues Revue. Mannen, som har spilt gitar i over 50 år, hadde med seg bluesprisvinner og gitarhelt, Kid Andersen. Han hadde med seg gode, gamle Finis Tasby. Han hadde med seg supervokalist og munnspiller, John Nemeth, i tillegg til et meget stødig og kompetent band. Sammen er de for undertegnede noe av det aller mest spennede som er å oppdrive på en bluesscene i 2011. Kanskje konsertene fredag og lørdag kveld på Tapperiet kommer til å få legendestatus i Notodden Bluesfestival-sammenheng? Hvor var du da Elvin Bishop og gjengen spilte på Tapperiet, er et spørsmål som vil bli stilt.
Men det må ikke glemmes at de norske artistene markerte seg meget sterkt i år. Det hele startet torsdag med Vidar Busk og originalbestningen av True Believers fra 1996 som satte hovedscenen på hodet med en konsert som ga dem terningkast 6 i både lokalpressen og rikspressen. Det fortsatte med Amund Maarud, den "hjemvendte sønnen" som endelig var tilbake slik publikummet på Notodden vil ha ham. Med sitt 7-mannsband leverte han en knallkonsert på Tapperiet fredag. Knallkonserter leverte også hjemmefavoritten Rita Engedalen. Som om ikke dette var nok, imponerte bluesprisvinneren Kid Andersen stort sammen med stjernelaget til Elvin Bishop. Tradisjonen tro kunne man glede seg over flere norske cd-releaser under festivalen. Denne gangen var det Rita Engedalen, Amund Maarud og fjorårets unionscupvinnere, Pristine, som hadde rykende ferske plater med seg i bagasjen til bluesbyen.
Nå skal Notodden Bluesfestival 2011 evalueres og diskuteres internt i rekkene. Det vil sikkert også bli diskutert mye blant festivalpublikummet. Spørsmålet er om dette også gjelder alle de fremmøtte på festivalen som aldri løste billett til noen av arrangementene? Hvordan festivalen skal dra nytte av folket som bare er på Notodden for å feste, sitter ikke vi på noe godt svar på. Det er en utfordring for festivalen.
De heldige som fikk med seg alle de musikalske godbitene gleder seg allerede til jubileumsfesten neste år. Det er faktisk en stor glede at det i det hele tatt blir jubileumsfestival. Det hadde neppe skjedd hvis årets festival hadde gått i minus.
På gjenysn neste år. – Heldigvis!!!
Tekst: Freddy Toresen
|
