|
Første helga i juli var det duket for Hookrock i belgiske Diepenbeek. Det lille tettstedet utenfor den gamle gruvebyen Genk feiret blues og rock for åttende år på rad. Bluesnews var til stede og fikk høre de to norgesaktuelle Kid Andersen og Dana Fuchs (bildet) – og det er vi glade for.
Festivalen har langsomt, men sikkert vokst seg større. Ingen storhetsvansinn, men en lugn og forsiktig vokseprosess gjorde sitt til at den 8. utgavens lørdagsparty ble besøkt av litt over 1000 mennesker. Satsingen på kvalitet fremfor kvantitet og størrelse har gjort sitt til at det alltid er koselig med et besøk hos de belgiske musikkelskerne og ildsjelene på det lille tettstedet Diepenbeek.
Et par belgiske band var først ute, før Candye Kane og hennes United By Music-band tok scenen. God musikk, og et veldig godt prosjekt, som bør få sin avlegger i Norge. I Candyes band bør også gitarist Laura Chavez fremheves. Hun er et unikum, og blant verdens fremste i sitt fag.
The Nightcats
Backstage ble det forøvrig pratet flittig om utstyr og teknikk mellom blant andre Laura og norske Christoffer «Kid» Lund Andersen. Kid var tilstede som en del av Rick Estrin & The Nightcats, et band som bør sende ut melding om både storm og tung trafikk før de setter igang. Det var ikke småtterier Estrin, Andersen, Hansen og Farrell bød på. The Nightcats er en av de absolutt ypperste bandene som undertegnede har sett og hørt på lang tid. Med Estrin som konduktør, Andersen som navigator, Jason Hansen i regi av fart og Lorenzo Farrell som leder for rytmen er det ikke til å komme unna at man etter konsertens slutt nesten følte seg overkjørt av bluestoget. En kraftig opptreden med innslag av både spilleglede, teknisk brillianse og ikke minst humor.
Og alt skjedde samtidig. I løpet av noen få minutter maktet Rick Estrin ikke bare å flørte med Candye Kane (som befant seg i foto-piten foran scenen sammen med Laura Chaves), men under en av Kid Andersens gitarsoloer gikk Estrin ned fra scenen og til fotopiten hvor han pratet litt med Candye og tok en dans. Før han igjen var å finne på scenen sammen med resten av bandet. Publikum fikk forøvrig også se verdens første band hvor alle medlemmene på et tidspunkt spilte sine instrumenter med henda på ryggen. Hvilket må sies ikke være så vanskelig for Estrin da, – Jason Hansen på trommer derimot, – men han fikset det utsøkt!
Det lyser energi og drivkraft av The Nightcats. Når de var ferdige var de fleste halvt stumme av beundring. Flere av oss pressefolka som var til stede sto måpende tilbake og spurte oss selv ”hva pokker var det som nettopp kjørte over oss?”
Ikke bare har Estrin funnet en verdig erstatter for Little Charlie, men Kid Andersen har tilført bandet en ekstra dimensjon. Hans gitarspill er også ekstremt bra, variert og stilfullt. Det høres flott ut og han gjentar seg ikke, ei heller faller han for fristelsen og henfalle til gitaronani, og det er så absolutt ett pluss.
Johnny Mastro & Mama’s Boys
headlinet festivalen og de spilte et godt og drivende sett med saftig blues, og Johnny er utsøkt med harpa! Folk var fornøyde med alle banda og banda var fornøyde med folket. Da blir det liksom maksimalt bra og alle blueshjerter gledet seg. Det som er sikkert er at Bluesnews er tilstede også ved neste Hookrock!
Dana Fuchs
I tiden mellom The Nightcats og Johnny Mastro fikk vi servert et veldig kort sett fra Notodden-aktuelle Dana Fuchs. Den amerikanske soulsangerinnen var sterkt forsinket grunnet lynnedslag i fly, men til tross for at hun kom sent manglet det ikke hverken energi eller innsatsvilje på opptredenen. De ga alt på scenen, både Dana og hennes faste gitarist Jon Diamond. I tillegg fikk de ”låne” tid av headliner Johnny Mastro til å spille et saftig ekstranummer. Fuchs (uttales Fjuks) var småsvett men fornøyd når vi fikk henne i tale. Notodden er virkelig noe hun ser frem til. Minnene fra foregående besøk er heller ikke borte fra hukommelsen.
- Vi skulle spille et par låter, men hadde aldri i verden forventet en slik mottakelse. Publikum var i ekstase, og det ble vi også etterhvert. Det var fantastisk, rett og slett. Og nå skal vi tilbake til Notodden. Det blir kjempegreier.
Under sitt opphold på Notodden skal Dana være med på en rekke aktiviteter foruten å opptre. Noe hun også ser frem til. Blant annet skal hun være med på et seminar for barn og unge, hvilket hun også gleder seg til.
- Jeg elsker barn, og jeg har noe på programmet alle dagene mens jeg er på Notodden – og det er supert. Det er også godt at jeg kan gi noe tilbake til både fans og andre som står på for musikk og kultur. Dessuten, folk flest jobber 8 timer om dagen – en artist kanskje 5, selv om det ikke kan sammenlignes – med tanke på reising og slike ting, men på den annen side reiser masse fans også for å se oss spille. Det gjør meg både ydmyk og stolt, og det er takket være fansen at jeg kan drive med det jeg gjør. Hadde det ikke vært for de ville jeg heller aldri kunnet oppleve det å se en norsk fjord. Jeg mener, jeg kommer fra USA og det å kunne oppleve den vakre naturen i Norge er jeg også takknemlig for. Jeg kan love at alle som kommer for å se oss vil få valuta for pengene – det skal ikke være mangel på innsats fra vår side – det kan jeg love allerede.
Etter Notodden har Dana én fridag før det igjen braker løs med ny turné. Hun klager likevel ikke. Dana krummer ryggen, spisser skuldrene og går på med et saftig glis – hun elsker musikken, hun elsker å stå på scenen, og hun er fortjust i Notodden Bluesfestival – da kan man ikke henge med leppa – da gliser man bare og fortsetter turen verden rundt til neste gang man havner i Norge.
Tekst og bilder: Tommy Lund
Mer om festivalen på www.hookrock.be
|
