Det var ikke så mange som så den komme da Louisiana Red og hans backingband Little Victor’s Juke Joint smalt Back To The Black Bayou i bordet til stående ovasjoner fra et samlet bluesmiljø verden over, fra et samlet pressekorps verden over, og med priser og nominasjoner til å fylle opp et militært bryst med distinksjoner. Det var øyeblikkets magi, det var Juke Joint-studioet på Notodden, og det var en nær glemt bluesgigant med glimrende regi. Nå er det aldri lett å følge opp slik øyeblikksmagi, og Memphis Mojo er heller ikke i nærheten av å klare å følge opp den utrolige suksessen, dessverre. Ideen var å samle det samme mannskapet i forbindelse med at de spilte sammen på Blues Music Award i fjor (der Red hentet to av fem nominasjoner hjem). I løpet av to dager i et lurvete kjellerstudio i Memphis, hvertfall dersom vi skal dømme etter den håpløse lyden, ble disse 12 låtene skrudd sammen. Bill Troiani og Alexander Pettersen som også er rytmeseksjonen i norske Billy T Band, samt orkesterleder, organisator og gitarist Little Victor utgjør fortsatt stammen bak blueslegenden Louisiana Red. Gjestene heter som sist Bob Corritore og David Maxwell.
Intimiteten og låtutvalget skulle utmerket kunne gjort også denne plateinnspillingen spesiell, men det er i første rekke magien som hersket i Juke Joint studioet på Notodden som mangler. I tillegg stinker selve opptaket lydmessig. Du hører munnspillet ule langt borte i rommet, ikke mic-et opp skikkelig, og vokalen til Louisiana Red sviver som et godt gammeldags radiosett med stadig varierende dekning. Den utrolig flotte verdigheten som dannet rammen for Louisiana Red på Back To The Black Bayou savnes her. Det høres mest av alt ut som en lydprøve der en har stått på siden med en telefon og tatt opp det han hørte. ”This is decidedly a more down-home record” sier Bob Corritore på albumets linernotes. Han får det nesten til å høres sjarmerende ut at lyden er kjørt rett i grøfta. Hvilket det ikke er som alle forstår. En gedigen skuffelse!
