Jeg tror aldri jeg har fått en så klar “southern feeling” – lik den jeg har fått av livealbum med Delbert McClinton og med band som The Subdudes og Little Feat – som den JT Lauritsen og hans kumpaner får frem her. Over to helger i Trondheim tidlig på året har han spilt inn sitt og bandets sjette album, et konsertalbum. Og det skal ikke være så mange sjeler igjen i Norge som ikke har støtt på denne roots- og blues-gjengen langs norske veier, så repertoaret tør jeg formode er kjent for de som liker å røre i grytene.
JT Lauritsen er en koloss på mange måter i norsk musikk – og bluesen spesielt. Hans tanker om å kombinere den gode stemningen med matopplevelser og musikk som får deg til å skjønne mer av begrepet ”southern gumbo”, gjennomsyrer dette liveopptaket. Får du ikke lyst på litt barbeque og å riste litt løs på koteletter og skinker når du hører denne musikken, så kan du gjerne reklamere på de sansene du fikk utdelt ved fødselen. Det kan være du har fått feilvarer!
Denne musikken, blandingen av blues, r&b, rootsy soul fra Memphis og litt av New Orleans boogie woogie er for mange kjennetegnet på Sørstatene. De siste årene har JT fått et nært forhold til Memphis’ spillekåte munnspillfantom Billy Gibson, nylig vinner av Blues Music Award som beste munnspiller, og ”The Prince of Beale Street” som det står i coveret på denne plata. Hans deltagelse her er bare et velkomment krydder i et band som med musikere som Arnfinn Tørrisen på gitar, Atle Rakvåg på bass, Jon Grimsby på trommer, Iver Olav Erstad på Hammond B3 og Stina Stenerud på sang og kor allerede har det meste du kan kreve av et band som lever ut sin blues. Med låter av såpass forskjellige låtskrivere som BB King, Norton Buffalo, Spoonful Of Blues, Jimmy Reed og JT Lauritsen selv er det mange gode småretter på tallerkenen som gjør det godt å småspise. Som man pleier gjøre med Louisianas ”finger pickin' food”. Og svinget og livefølelsen på dette albumet er det amerikanerne beskriver som ”consistent”. Det har en fin helhet.
Så har du ikke kjøpt deg et JT-album enda er det dette du skal satse på. Sammen med mattradisjoner fra sørstatene i USA er effekten nesten uslåelig. Jeg skal være forsiktig med å angi at JT Lauritsen & The Buckshot Hunters er unike på noen måte. Rent musikalsk pløyer de en åker der andre har gjort det før dem. I USA finnes en del gode band i denne sjangeren. Noen av dem er allerede nevnt. Men etter å ha hørt dette livealbumet kan jeg si at bandet aldri har vært nærmere de virkelig store forbildene i USA enn dette. Med dedikasjon til avdøde bluesgeneral Geir Hovig og ekstra hjelp ved grytene av Billy Gibson er det bare å ha denne liveskiva klar til lørdagskvelden!
