Denne plata kjøpte jeg på forsommeren og falt umiddelbart for den. Watermelon Slim alias Bill Homans er en mesterlig låtskriver som vet at blues og hillbilly-musikk kommer fra den samme kilden. De tidligste store slidegitaristene på 20- og 30-tallet var i like stor grad hvite som svarte utøvere. Watermelon legger sin dobro ned som en lap steel-gitar og lar sliden hvine bak de fargerike fortellingene han har fra sine mange år som lastebilsjåfør.
Escape From the Chicken Coop er innspilt i Nashville med Gary Nicholson og kremmusikere fra Delbert McClintons band, mens Watermelons turnéband The Workers fått fri. Nicholson har skrevet et par av låtene, men også klassikere som ”The Way I Am” (gjort kjent av Merle Haggard) og ”Hank Williams You Wrote My Life” (hit med Moe Bandy) er fulltreffere når Watermelon synger honky tonk med blues i stemmen:
”You wrote your cheatin’ heart/About a gal like my first ex-wife /You moan the blues for me and for you/ Hank Williams, you wrote my life.”
Og når først Hank Williams er nevnt, er det selvsagt at Watermelon tar med en sang av Roy Acuff, et av Hanks store forbilder.”Wreck On The Highway” er både dyster og vakker, religiøs blues fra Appalachene, i slekt med musikken til Dock Boggs og Clarence Ashley. Watermelons egne låter er både i uptempo redneck-jazz-stil og rendyrket honky tonk. Låter som ”300 Miles”, ”Skinny Women And Fat Cigars” og ”It’s Never Too Hard To Be Humble” viser at Watermelon er åndelig beslektet med avdøde Clarence Gatemouth Brown som også beveget seg helt ubesværet mellom country og blues. Til fordel for begge sjangrene. Jeg tror det Watermelon Slim kommer til å gjøre framover vil gjøre for å vitalisere bluesen.
