Årgangsrock og blues i trivelige Skånevik

.

Om ikke værgudene akkurat smilte til festivalbygda Skånevik 30. juni til 3. juli, så ble det allikevel noen flotte dager med blues, litt 80-tallsrock og mye folk. Både det store teltet som brukes om kvelden og den litt mindre utendørsscenen utenfor det lokale House of Blues var godt besatt. Festivalen åpnet og sluttet med 80-tallsrock, men mellom disse var det var det både nye musikalske bekjentskaper og gjensyn med kjente og kjære artister. Jonny Lang (bildet) Norges-debuterte i Skånevik.

 

Torsdag var den store dagen for musikkmimring. Bandene Foreigner og Journey hadde sin storhetstid på 70- og 80-tallet, og mange har tydeligvis ikke glemt dem. Interessen for bandene var stor, og det var til og med satt opp busser fra Haugesund til Skånevik. Av Foreigner er kun et medlem igjen fra storhetstiden på 70/80-tallet, mens Journey stiller med noen flere. Fansen fikk sitt og virket fornøyde. Aller først fikk dog publikum en dose blues, servert av Ruf-trioen Girls With Guitars. Jentene er tøffe på scenen og gjør et bra sett, hvor hver får sin bolk. Teltet er bra besøkt, rundt 5000 er innenfor teltveggene.

Bluesnews trakk ned til sentrum og House of Blues, hvor det denne kvelden var bluesinspirert americana og rock på plakaten. Først ut var ORBO & the Longshots som gjorde en bra jobb. Før vi fikk noen ekstranummer sa miksebordet takk for seg, men det ble heldigvis raskt byttet. Og bra var det, for det britiske bandet Never The Bride var klare for å rocke Skånevik. Bandet har blitt svært populært i blueskretser gjennom spillinger i Norge, og de gjorde en fantastisk bra jobb denne kvelden.  Det ble nok ikke færre fans etter den opptredenen!

Tubesnakes fra Stord fikk æren av å åpne ballet på fredag ettermiddag. Bandet leverer solid blues av det tyngre slaget, med coverlåter av folk som Jimi Hendrix og Stevie Ray Vaughan, samt egne låter. Mange band gjør det samme, Tubesnake gjør det på en bra måte. Dette er rett og slett veldig dyktig og ærlig gjort. En positiv overraskelse var bandet The Penny Black Remedy. Kvartetten vartet opp med en eklektisk blanding av Balkan-folk, rock, ska, country og mye mer. Livat og fengende! De fikk med et litt morgen-tregt publikum og lagde stor stemning.

Høydepunktet på House of Blues-scenen fredag ettermiddag ble Vidar Busk & His True Believers (bildet over). Bandet fortsetter sin gjenforeningsturné Norge rundt, og høster jubel overalt. I Skånevik viste de hvorfor; spilleglede, solide musikere og fengende låter blir aldri feil. Det var smekk fullt med folk, dette var noe alle ville få med seg. Som ekstranummer fikk vi den gamle hiten ”Stompin' Our Feet With Joy”, og det var akkurat det folk gjorde denne ettermiddagen!

Fredag kveld var jentekveld på House of Blues, med Noora Noor og Girls With Guitars på scenen. Selv valgte undertegnede bluesteltet denne kvelden. Her ble det først gjenhør med Norges-favorittene Trampled Under Foot. De er tilbake på Skånevik for tredje år på rad, så det er tydelig at søskentrioen faller i smak hos publikum der. De forteller også at de liker seg veldig godt der, og er glade for å bli invitert tilbake. TUF leverer et tøft show, og har også noen nye låter å by på. Det lover godt for kommende plater!

Sharon Jones & the Dap-Kings (bildet over) var neste band ut, soul-laget som fører gamle tradisjoner videre. Bandet kom rett fra oppvarmingsjobb for selveste Prince i Paris til Skånevik, og det 11 mann og kvinner sterke bandet ga en solid oppvisning i hvordan soul skal gjøres. Blåserekken deres kan feie de fleste av banen, korjentene i The Dapettes har gullrøster og Daptone-sjef Gabriel Roth har stålkontroll på bandet. Sharon Jones er en energibunt av de sjeldne og jobber virkelig hardt på scenen. Høydepunktet ble en a cappella versjon av ”Mama Don't Like My Man” med bare Sharon, de to Dapettes og forsiktig gitar.

Lyssettingen på storscenen denne kvelden var dårlig. Scenelyset var tydeligvis stilt inn på ”Blend publikum”, og medførte at det var omtrent umulig å se hva som skjedde på scenen. Noen mente også at lyden en del steder i teltet var dårlig,  men foran scena var ikke dette noe problem.

Jonny Lang. En av de virkelige godbitene som festivalen i Skånevik hadde fått tak i denne gangen var Jonny Lang. Den norskættede amerikaneren er stor i USA, men har av en eller annen grunn aldri spilt i Norge. Han har tatt med seg søsteren Jesse  Lang til Norge. Hun er selv sanger og musiker, og spiller flere instrumenter. Nå korer hun for Jonny. Jonny Lang får virkelig vist sine talenter på gitar, og også sin fine stemme. Høydepunktet er en lang, fantastisk versjon av hans låt ”Red Light”. Publikum elsker Jonny og det blir flere ekstranummer, en akustisk versjon av ”Lie To Me” og en drivende versjon av ”40 days and 40 Nights”.  Les mer om Jonny Lang i neste nummer av Bluesnews.

Lørdag våknet Skånevik til spede solgløtt, og mer skulle ikke til for å få folk ut. Den tradisjonelle bluesbrunchen i hotellhagen var full av folk, det var ikke en ledig stol å oppdrive. Daryl McDade stod for musikken, og folk koste seg (bildet under).

På Skånevik ble det også debut for det nye skandinaviske bandkonseptet Scandinavian Blues Revue. Her har kjente bluesnavn som Peder Nande og Tim Lothar fra Danmark, Svante Sjøblom fra Sverige og Rune Myhren og Ole Martin Røsten fra Norge slått seg sammen i en spennende setting. Med Ole Martin på kontrabass, Rune på munnspill, Svante på gitar, Peter på munnspill, jug og diverse rytmeinstrumenter og Tim på vekselvis gitar og trommer får vi en oppvisning i god, gammel førkrigs-blues. Et konsept som er skikkelig ”nedpå” og laidback. Dette er dyktige musikere hver for seg, sammen koker de opp en bluesgryte av dimensjoner!

Scandinavian Blues Revue i Skånevik, fra v. Tim Lothar, Rune Myhren, Peder Nande, Svante Sjöblom og Ole Martin Røsten.

Til sist på lørdag ettermiddag byr Stavangerensemblet på årgangsrock, som de pleier hvert år på Skånevik. De er enormt populære og det blir fort fullt under teltduken. Dessverre hadde nok ikke vokalist Frode Rønli helt dagen denne gangen, og selv om bandet gjennomførte en helt grei konsert så mangler noe av gløden og glimtet i øyet vi har sett tidligere.

Lørdag kveld var det igjen tid for en tur opp i bluesteltet.  Først ut denne kvelden var Hans Bollandsås, som er ute på turné etter sin X-Factorseier i vinter. Han har helt klart mange venner på Skånevik, og avslutter med en akustisk versjon av hiten ”Moments” alene på den store scenen.
For de gitarinteresserte er Junior Watson alltid et hyggelig gjensyn. Amerikaneren har vært i Norge flere ganger, og har også samarbeidet med norske musikere. Denne gangen hadde han med seg svenske Jump 4 Joy, en gruppe som matchet Junior veldig bra. Junior er en overlegen og stilsikker gitarist, og avslutter like godt med en runde surf-gitar. (Bildet under).

Til å runde av i teltet var det australske tributebandet Killer Queen booket inn, og de covrer, ja nettopp, Queen. De ligner på Queen med ”Freddie Mercury” i spissen og gjør bra versjoner av de gode, gamle Queen-låtene. Dette går rett hjem hos publikum, allsang-faktoren er høy.

For å kunne legge seg med litt blues ringende i ørene på en bluesfestival blir det for eget vedkommende avslutning på House of Blues-scenen og en ny runde med Trampled Under Foot. Igjen en fantastisk konsert for et stort og entusiastisk publikum. Aller sist gjør de sin forrykende versjon av Led Zeppelins ”Rock'n´Roll” og slipper omsider et fornøyd publikum ut i sommernatten.

Kort oppsummert så har igjen Skånevik gitt sitt publikum en fin festivalopplevelse. Både bluespuristene og de som er med for festen fikk sitt musikalsk, og det virket som om alle parter var godt fornøyde. Takk til Alf Warloe Christophersen og hans crew som jobbet hardt for å gi folk en god festival!

 

Tekst og bilder: Nina Hanssen