Soul-fest på Cosmopolite – men bluesen var best

.

- Jeg var i militæret i to år, og da jeg kom tilbake var alle stjerner; Rufus Thomas, Carla Thomas, Sam & Dave, men ikke jeg, humrer William Bell fra scenen på Cosmopolite den 24. august. Men det skulle bli hans tur. Med utgivelsen «This Is Where I Live» fikk den 78 år gamle Stax-legenden oppreisning i form av en Grammy. - Og noen millioner dollar inn på kontoen, forteller han og smiler bredt.

William Bell er ulastelig kledd i dress og rødt slips, har solbriller, hatt og en dyp fløyelsstemme. Noen har beskrevet ham som en låtskriver, en som ikke står i front. Det er feil. William Bell er lett på foten, har Stax-faktene i god behold og snakker til publikum. Spesielt oppnår han kontakt på første rad denne høstkvelden, som overraskende er en gjeng svært entusiastiske menn over 40. De hadde «been there, done that», påsto de etter William Bells «Tryin' To Love Two» fra 1977, en låt med en glad soulsound til tross for teksten. Lettbeint er også Northern soul-favoritten «Happy».
 
William Bell fikk en hit i 1969, «Private Number» med Judy Clay, også kalt en av tidenes aller flotteste soullåter. Timbuktu har forsynt seg av sporet i «Det löser sej». I nyere tid har han fremført låta med Joss Stone, noe som fikk frem det beste i hennes stemme også. Han har dessuten et smil og en sjarm som tar innersvingen på halvparten så gamle fans. På tittelsporet på det nye albumet «This Is Where I Live» summerer han opp: «I was born in Memphis/I was just a little boy/when I heard Sam Cooke singing a change is gonna come.»

Flere soullegender har gjort comeback i senere år, Al Green og Bobby Womack for eksempel, men det betyr ikke at de har beholdt stemmeprakten. Det har William Bell.
- Det er ikke alle menn som husker å si det de bør si til sin elskede, sier han fra scenen og synger «Have I told you lately that I love you» fra «I Forgot to Be Your Lover», som han i humoristisk stil fortalte at blant andre Billy Idol hadde gjort.
Han forteller om samarbeidet med Booker T. & The M.G.'s og The Memphis Horns, Wayne Jackson og Andew Love, også legendariske musikere som dessverre gikk bort så altfor tidlig Han hyller Sam Cookes «Cupid» og The Temptations. I andre sanger var han innom Johnnie Taylor, Otis Redding og Sly & The Family Stone. 
En av favorittene er balladen «You Don’t Miss Your Water» som han også har fremført i Det Hvite Hus med tidligere president Obama og kona Michelle på første rad, og med Booker T. Jones på Hammond B3-orgel. Stemmen har en kraft som innebærer at han høres fantastisk godt, selv uten mikrofon.
Hammondorgelet var også med på Cosmopolite der han i tillegg hadde med seg tre blåsere; trompet, tenorsax og barytonsax, trommis, bass og gitarist og koristen Suzie Furlonger.
Favoritten ble likevel blueslåta «Born Under a Bad Sign», opprinnelig skrevet for Albert King av Bell og Booker T Jones og gjort verdenskjent av blant annet Eric Claptons band, Cream. Her kommer Bells blues-stemme så godt fram at man krysser fingrene for et rent bluesalbum i fremtiden. Og blues skal jo være bra for levetiden, bare se på Pinetop Perkins, som ble 97.

Den lengste låta på albumet «Mississippi-Arkansas Bridge» er på 3:47 minutter og handler om spillesteder med hønsenetting foran scenen. – Husker dere Blues Brothers-filmen? Akkurat sånn var det.
"There was a club across the river
Across the bridge to Arkansas
The people there
They didn’t care about the law"

Det eneste negative man kunne trekke fram om soulfesten på Cosmopolite denne kvelden var: Den kunne vart hele natten.

Tekst: Tove Andersson - Foto: Roald Jungård