Spennende artister på årets festival i Åmål

.

Helgen 6. – 9. juli ble den 26. bluesfestivalen i Åmål i Sverige arrangert. Fra den offisielle åpningen i Kulturmagasinet torsdag ettermiddag til gospelavslutningen samme sted på søndag, var blues i alle varianter å høre over hele byen. På bildet: Cookie Magee og Gene ”Birdlegg” Pittman.

I kjent Åmål Bluesfest-stil inneholdt programmet ikke de største og mest kjente bluesnavnene, men en del gamle kjenninger og flere spennende og bra artister som nok ikke mange hadde hørt om på forhånd. Det var helt klart flere som fikk seg et nytt favorittband i løpet av helgen! Flere festivaler burde gjøre som Åmål, og ta sjansen på litt mer ukjente artister, som leverer knallbra konserter og representerer bredden finnes innen bluesen. Mange festivaler ser ut til å kjøre de samme artistene igjen og igjen.

Ikke minst var det de kvinnelige frontfigurene som briljerte denne helgen. Flotte damer med store stemmer og genuint scenetekke.
Miriam Mandipira ble kåret til Årets danske bluesnavn i år, og overbeviste stort med et jazzete soulsett sammen med Kjeld Lauritsen Trio. Italienske Morblus hadde med seg Justina Lee Brown fra Nigeria på vokal, og denne konserten ble en favoritt hos mange. Det svingte bra, og Lee Brown er en dyktig frontfigur. Amerikanske Hook Herrera har bosatt seg i Sverige og dannet band med svenske musikere. Til spillingen i Åmål hadde bandet fått med seg den fantastiske sangeren Jai Malano fra Austin. Hun besøkte Svalbard for et par år siden sammen med Billy T Band, og leverte også i Åmål en eminent konsert.

Tyske BB & the Blues Shacks gjør flere konserter sammen med den søramerikanske sangerinnen Bonita denne sommeren. Vi så dem på Nidaros, og de kommer også til Notodden. Bonita har en fantastisk scenetilstedeværelse og får enkelt med seg publikum.  Når hun og Michael Arlt (frontmann i bandet til vanlig) gjør duetter, så gnistrer det virkelig ! Fra Detroit kom soul-divaen Lady A, som spilte sammen med det svenske bandet Top Dogs. Funky soul med et hint av Motown. Og sist, men ikke minst, engelske Kyla Brox, som kom med sitt eget band, og som gjorde et flott sett som neste siste band ut på lørdagskvelden. Kyla Brox har spilt i årevis og har en fantastisk stemme, så det er nesten rart at hun ikke har besøkt Skandinavia tidligere. 

Hyllest til Sven Zetterberg
Den svenske blues-nestoren Sven Zetterberg, som døde så brått og uventet like før jul, ble som seg hør og bør hedret på festivalen. På byens kulturhus var det satt sammen en minneutstilling. I tillegg til bilder m.m. var også en del av Svens minner fra et langt bluesliv inkludert. Lørdag kveld ble konsertarrangementet A Tribute to Sven Z fremført i Bluesterminalen. Her var musikere fra Svens siste bluesband grunnstammen i bandet, Jim Ingvarsson på trommer, Mikael Fahleryd på bass og Matti Ollikainen på piano. På vokal og gitar hadde de med Mr. Bo, og Henrik Pilqvist spilte også gitar. (Bildet over). Marino Valle bidro også med sang og munnspill. Fremst på scenen stod Svens gamle og velbrukte røde gitar, en rørende påminnelse om at det var en gitarist som manglet på scenen denne kvelden.
Bandet spilte seg gjennom deler av Svennes rikholdige låtkatalog, og det var låter fra forskjellige epoker og stilarter. Det var også trykket opp spesielle t-skjorter for anledningen. Både band og publikum var til tider overmannet av sterke følelser, og det ble en fin hyllest til en stor artist.

Bare ett norsk band
Det var kun ett norsk band på Åmålprogrammet  i år. JT Lauritsen fylte 50 år under festivalen, og feiret det med å ta med seg bandet sitt, Buckshot Hunters med for anledningen Palle Wagnberg på B3, og spille en bursdagskonsert på lørdag ettermiddag. Publikum ga ham bursdagssang, og det vanket også presanger og godord. Gratulerer, JT! (Bildet under).

Blues fra Mali
Festivalen kunne i år også by på noe så eksotisk som blues fra Mali, nemlig bandet Songhoy Blues. Bandet spiller en frisk variant av blues med tydelig innblanding av afrikanske rytmer, og med en energi som smitter. Interessant er det også å høre tydelige linjer fra deres musikk til Hill Country blues. De har tidligere spilt på store festivaler som Glastonbury, Roskilde og Bonnaroo, så det å få dem til lille Åmål er et kupp. I sammenheng med konserten vistes også filmen ”They will have to kill us first – Malian music in exile” i byen. Da islamske ekstremister overtok makten nord i Mali i 2012, var de raske til å innføre sharialover og forby en mengde ting, blant annet musikk. Medlemmene i bandet måtte flykte til Bamako, hovedstaden i Mali som ligger lenger sør, og har derfra fortsatt å holde Nord-Malis musikkarv levende.

Dansk og svensk
Et band som har imponerte veldig, var danske Cornfeds. I fjor gjorde de en opptreden på gaten på egenhånd, i år var de på plass i det offisielle programmet. Det unge, danske bandet gjør sin egen, skramlete versjon av bluesen, og det lyder kanonbra! Absolutt et band verdt å merke seg. (Bildet under).
Et annet innslag som viste seg å være utrolig bra var det svenske bandet Eastside Kings, som hadde med to amerikanske gjesteartister. Først den tøffe damen Cookie Magee, som vokste opp med Freddie King som nabo, og som lærte sine første grep på gitaren fra ham. I flere år spilte hun i band med hans barn. I tillegg kom entertaineren Gene ”Birdlegg” Pittman, en vokalist som tross sine 70 år var en energibunt og entertainer av de sjeldne. 

Siste bandet ut i Bluesterminalen lørdag, var T-Bear & the Dukes. Å starte en konsert kl. 01 på natten er i seneste laget. Bluespublikummet holder rett og slett ikke ut så lenge. Torbjørn og co. gjorde en svært god jobb, men det ble mer og mer glissent foran scenen, dessverre. 

Bluespriser
Årets Blues Fest Award gikk til pianisten Matti Ollikainen, som i mange år har traktert pianoet i forskjellige sammenhenger, blant annet med Sven Zetterberg. Åmåls juniorpris gikk til Karlbergs Musikesteter, et band satt sammen av elever på den lokale musikklinjen.

Konserter i hele byen
På dagtid var det gateblues i sentrum, flere band var i sving og samlet godt med tilskuere. I tillegg var det musikk i den gamle kirken, som nå er omdøpt til Kulturmagasinet. Et herlig konsertsted!  Den svært populære jammen, som tidligere ble holdt på kafeen XO i sentrum, var i år flyttet til Bluesterminalens utescene og var godt besøkt. 
Utestedene XO og Solsidan hadde i år booket sine egne arrangementer. Vi har sett det samme skje på Notodden og andre steder. Enkelte aktører vil profitere på den jobben festivalarrangøren har gjort gjennom mange år med å bygge opp et publikum som kommer til byen i anledning festivalen. De stjeler publikummere fra festivalen, og meler sin egen kake. Tidligere har oppslutningen rundt festivalen lokalt i Åmål vært svært god, så dette er en trist utvikling.

Som alltid i Åmål var det mange norske besøkende å se, festivalen har et godt rykte og er en festival folk vender tilbake til år etter åer. Bortsett fra et kraftig regnvær natt til lørdag og lørdag formiddag, holdt været seg bra. Med rundt 2100 stykker innefor portene på Bluesterminalen fredag og 2400 på lørdag, ble resultatet litt færre folk i fjor enn i år. Ledelsen er allikevel ganske fornøyde med resultatet. Festivalen opplevdes som alltid veldrevet, og alt var godt lagt til rette for publikum.

Tekst og foto: Nina Hanssen

Pianisten Matti Ollikainen mottok Åmåls bluespris fra festivalleder Nils Lönnsjö.

Ian Siegal og Hook Herrera. 

Britiske Kyla Brox gjorde en sjelden visitt til Skandinavia.

Sven Zetterbergs gitar sto plasssert på scenen til minne om den svenske blueskongen.