Populær nyttårsblues i Stavanger

.

For tiende år på rad inviterte Eric ”Slim” Zahl & the South West Swingers til nyttårsblues på De Røde Sjøhus i Stavanger. Konserten i januar har etter ti år blitt en ”happening” som musikkinteresserte i Stavanger og omegn svært gjerne vil ha med seg. Også i år var det nesten fullt hus med mer enn 700 personer innenfor dørene. De to unge blues-sangerinnene Ida Bang og Lisa Lystam fra Sverige var årets gjesteartister. (Foto: Aigars Lapsa).

Januar er ofte uværstid i oljebyen, og slik var det også i år. Noen dager før den 14. januar så det ganske svart ut for Nyttårsbluesen med ekstremvær og høy vannstand som måtte stoppes med barrikader for at ikke vannet skulle flomme inn i sentrumsbebyggelsen. Heldigvis avtok stormen et par dager før. Det ble jubileum, og været ble ikke noe hinder for at folk skulle finne veien til det populære arrangementet. Ikke bare Stavangerfolk finner veien, men folk fra hele distriktet, og også en god del tilreisende fra bluesmiljøet rundt om i landet.

Det er de fire medlemmene i bandet Eric ”Slim” Zahl & The South West Swingers som arrangerer Nyttårsbluesen, og det gjør de på en utmerket måte. Alt er godt planlagt, arrangementet forløper helt problemfritt og gjester blir traktert og behandlet på aller beste måte. Det kan blant annet vi som var invitert fra Bluesnews skrive under på. Fra vi ble plukket opp på Sola Flyplass og innlosjert på ”festivalhotellet”, til vi ble eskortert tilbake til Sola på søndag manglet vi ikke noe. "Festivalhotellet" er et dekkende ord, siden arrangørene har inngått en spesialavtale med Victoria Best Western for hele helgen, der tilreisende får tilbud om rimelig overnatting. I år var faktisk hotellet fullbooket med ”bluesgjester”. Hotellet har blitt et så populært samlingssted fra fredag til søndag at mange Stavangerfolk faktisk velger å flytte inn her for helgen.

Eric ”Slim” Zahl & The South West Swingers ble som kjent i 2016 ”europamestre i blues” i Italia, og har for lengst opparbeidet et godt navn i byen. Men det er likevel ingen selvfølge at de skal fylle et stort konsertlokale i Stavanger i januar. Vi fikk høre Eric Zahls bekymringer da vi møtte bandet fredag kveld på hotellet der musikere og gjester hadde en liten oppvarming kvelden før kvelden.
- Det er spesielle tider i Stavanger etter problemene i oljeindustrien der tusenvis har mistet jobbene, forteller han. - Hvor stille det har blitt ser du bl.a. på veiene. Det er ingen køer i rushtiden lengre på de nye veiene som er bygd for å ta unna trafikken til og fra oljebydelen Forus. At det er stille merkes også for en del arrangører. Publikumsoppmøtet har blitt dårligere, og vi trodde også at vi ville oppleve det. Vi er derfor svært takknemlige for at vi har forhåndsolgt ca. 500 billetter, og derved er vel i havn med arrangementet.

Da dørene ble åpnet på Sjøhusene kl. 20.00 var det kø langt rundt hjørnet på bygningen. Her ville folk ha med deg alt helt fra starten. Og starten, den var det Daniel Eriksen (bildet over) som hadde ansvaret for. Sammen med sin dobro og stompbox leverte han 45 minutter av sin drivende Mississippiblues. Den samme bluesen vil han levere til det europeiske publikummet i Danmark i april. Daniel er nemlig valgt ut til å representere Norge i årets bandkonkurranse, European Blues Challenge. På De Røde Sjøhus spilte Daniel alene, men i Danmark vil han ha med seg sin makker på trommer, Stig Sjøstrøm.
Folk pakket seg etter hvert sammen foran scena. Daniel gjorde noen spede forsøk på å få publikum med på allsang, men det var ikke så lett siden folk nå tydelig ventet på sine lokale helter.
Kl. 22 kom de fire hovedpersonene Eric Zahl, Roald Brekke, Atle Helland Strøm og Øystein Undem på scena.
- Tusen takk for at dere alle kom samtidig, proklamerte Zahl til stor applaus, og han takket publikum for at de er med på å bidra til at Nyttårsbluesen har blitt et begrep i byen.

Hvert år inviterer bandet forskjellige musikalske gjester til showet. I fjor hadde de besøk av norske Stina Stenerud, danske Mike Andersen og engelske Mike Sanchez. I år var bandet utvidet med de suverene blåserne Jens Petter Antonsen (trompet) og Kåre Kolve (saksofon). I tillegg var de svenske sangerinnene Lisa Lystam og Ida Bang invitert. De har begge stor suksess med sine band for tiden.

Eric ”Slim” Zahl & co varmet innledningsvis opp folket med noen av sine egne låter, som Daddy O fra deres første CD-utgivelse og Long Legs Short Skirt fra 2013, sangen som Zahl alltid med megetsigende vrikkebevegelser tilegner kvinnene, og som han sier, spesielt de som er vakre bakfra. Eric er i storform denne kvelden og serverer det ene humoristiske innslaget etter det andre. Som for eksempel det han kaller bandets store sceneshow. Her allierer han seg med bassist Roald, og de to shower forsiktig med gitarhalsbevegelser – samtidig! Et annet innslag som er fast i bandets show er de søramerikanske rytmene der Eric oppfordrer til allsang på kvasi-spansk. Vi får også høre hans morsomme versjon av Ray Charles’ ”I’m busted”, der han lever seg godt inn i teksten. Eric har lenge vært en stor fan av Vidar Busk, og har alltid med et par av hans låter på repertoaret. Denne kvelden fikk vi høre Hold on og I came here to rock. Bandet – og ikke minst Eric Zahl – beholder intensiteten og publikums oppmerksomhet hele kvelden, og vi lar oss nok en gang begeistre av frontmannens karisma.

I år hadde Zahl og co valgt å presentere to unge, svenske sangerinner som gjester. Ida Bang og Lisa Lystam er begge svært dedikerte bluessangerinner som er i ferd med å etablere en bra karriere, ikke bare hjemme i Sverige, men også ute i Europa. De to kom på scenen og sang med stor innlevelse. Det var tydelig å se at de hadde god kjemi med Eric og bandet. Vi fikk blant annet høre dem i en flott versjon av Van Morrisons soul-ballade ”If I ever needed someone” fra 1970. Lisa Lystam fortsatte med Tony Joe Whites ”Willie and Laura Mae Jones” samt en låt fra Janis Joplins katalog.
Fra Ida Bang fikk vi høre den selvkomponerte blues-shuffelen ”Big Mouth” og låten ”Fool’s Game” fra hennes store forbilde, Bonnie Raitt. Sammen avsluttet de sekvensen med en rocka versjon av spiritualen ”Wade in the water”.

I tillegg til å ha vunnet European Blues Challenge har også Eric ”Slim” Zahl og bandet deltatt i det amerikanske motstykket, International Blues Challenge (IBC). Dette er verdens største konkurranse for bluesband, og her gikk de helt til semifinalen i hard konkurranse med 250 andre band. På Sjøhuset hyllet bandet bluesbyen Memphis med en av låtene som de også fremførte under IBC på B.B. King’s på Beale Street, "City Boy" med den repetenende tekstlinja ”Take me to Memphis”.
Eric fremførte også en annen hyllestlåt denne kvelden, en versjon av ”Plenty of everything” ble spilt til ære for den nylig avdøde svenske bluesmannen Sven Zetterberg. Låten endte opp i en pianosolo som annonserte at nå var det tid for "Boogieman Show". Konsertene til South West Swingers inneholder alltid en sekvens med høyoktan solopianospilling av bandets utmerkede tangentmann Øystein Undem (bildet under). Vi ble nok en gang imponert over måten Undem trakterer tangentene på. Alene på scena tok han publikum med på en rundtur i bluesens forskjellige stilarter, som boogie woogie, slow blues og beat, og solosekvensen munnet ut i Chuck Berrys rocker ”C’est la vie (You never can tell)” der hele bandet kom inn.

En halv time over midnatt var det klart for finale med alle musikerne samlet på scena. I tillegg til bandet, de svenske jentene, blåserne og Daniel Eriksen fikk vi også høre en av byens musikalske veteraner, Arne Kolstad på trombone. Vi fikk gitardueller med Eric og Daniel, og kveldens to innleide blåsere, Jens Petter Antonsen og Kåre Kolve, fikk også tildelt sine runder med solo. Alt i alt fikk vi servert et underholdende og bra musikalsk show fra et meget samspilt band, to sprudlende sangerinner samt to tighte blåsere som satte prikken over i-en.

Det var bare lovord å høre både fra publikum og de involverte etter årets Nyttårsblues. Bluesnews’ utsendte hadde også en svært trivelig kveld på De røde sjøhus. Det er ingen tvil om at dette er et arrangement som blir satt pris på og som har kommet for å bli. Vi kommer gjerne tilbake den andre helga i januar neste år.

Tekst: Rune Endal – Foto: Aigars Lapsa