Damene imponerte på årets Fjordblues

.

Fjæra Bluesklubb på Sandane kan se tilbake på nok et vellykket arrangement i jubileumsåret med Fjordblues 2016 vel i havn. Sangerinnene Danielle Nicole og Colleen Rennison fra bandet No Sinner (bildet) ble de store pubilkumsfavorittene helga 20.- 22. oktober.

Det hele startet torsdag med Howlin’ Jukes som spilte barne- og familiekonsert foran et engasjert publikum der ungene storkoste seg. Sangeren Geir Mæhle gjorde stor suksess med sine musikalske sprell. Det var første gang bandet underholdt for barn, men de klarte virkelig å engasjere sine unge tilhørere.

Fredagsprogrammet ble åpnet med skolekonsert på Firda videregående skole med Eric "Slim" Zahl and The South West Swingers. Howlin’ Jukes spilte senere akustisk konsert på Lauget på ettermiddagen.
Kveldsprogrammet på Gloppen Hotell startet kl 20.00 med Doug Seegers. Han kunne fortelle at det var første gang han spilte på en bluesfestival. Repertoaret består av mye roots og countrybasert musikk, men det slo an for det danseglade publikummet som likte å danse swing. Litt blues ble det også. Det var trampeklapp da han avsluttet, så et ekstranummer måtte til.
Arrangørene kunne fortelle at det var første gang det har vært så mye folk og høy stemning så tidlig på fredag under festivalen.

Doug Seegers hadde varmet publikum skikkelig opp til neste innslag på scena, Eric ”Slim” Zahl og hans South West Swingers. De startet i sedvanlig stil, og publikum lot seg begeistre og rive med fra første tone. Øystein Undem har en ekstra god dag bak tangentene der han leverer den ene soloen etter den andre, og han blir hyllet både av bandet og publikum. Her er det spilleglede som smitter, og disse gutta har det gøy på jobb! På den nest siste låten er Øystein alene på scenen der han trakterer pianoet og orgelet til det nesten tar fyr. Resten av bandet må bruke håndduker som vifter for å kjøle ned solisten.

Canadiske No Sinner var siste band ut fredag kveld. Etter litt trøblete start med lyden blir bandet snart varm i trøya og konserten tar seg opp og blir en fin avslutning på kvelden. Colleen Rennison har en flott stemme som kler bandets musikalske stil godt, de spiller rock og bluesrock.

Lørdagen startet med akustisk konsert på Lauget med Halvor Nesbakk og Iver Strand Senneset fra det lokale bandet Silo. (Bildet over). De to ungguttene imponerte stort både på gitar og vokal, og viste at de har vokst stort siden vi hørte dem på festivalen i fjor og i april. Senere på kvelden leverte de en god konsert med hele bandet.

Klokka 14 var det klart for akustisk konsert i Stovene på hotellet med Colleen Rennison fra No Sinner. Dette ble en helt magisk opplevelse i en fullsatt sal. Med sin vakere stemme leverte hun en personlig og følelsesladet konsert, nakent og sårt, – for en fremførelse av en fantastisk vokalist! Ikke et øye var tørt.

På lørdag ble det som det som tidligere år spilt på to scener i hotellet. Nede i puben spilte Howlin’ Jukes fra Osterøy utenfor Bergen. Bandets meget energiske sanger var en opplevelse i seg sjøl.
Italienske Egidio Juke Ingala & The Jacknives er et friskt pust fra sør som falt i smak hos mange. Undertegnede hørte bare et par låter, men det vi hørte var fengende og spenstig blues med en dyktig munnspiller og vokalist.
Siste band på scena i Kjellaren var Alfonzo Band, som dessverre fikk hard konkurranse om publikum. Etter cirka 15 minutter trakk de fleste opp for å høre Danielle Nicole og hennes band, noe også undertegnende gjorde. Uheldig for Alfonzo Band, som mange også satte pris på.

Først ut på hovedscena i hotellet var et nytt ungdomsband, Echoes fra Firda Vgs, som spilte låter av Pink Floyd og diverse rock. Vi blir fortalt at det er et bra musikkmiljø på den videregående skolen på Sandane. Etter Echoes var det klart for bandet som neste år skal turnere som unionsband, Silo. Bandet består av medlemmer fra Bremanger litt lengre vest i Nordfjord. De har også vært elever ved Firda vgs.

JW Jones kom rett fra Colorlines bluescruise til Sandane. Her fikk vi høre mye bra musikk, slik skal det låte! Kanadieren slo igjennom som artist i 1998 som 18-åring og har sien da spilt sammen med storheter som George Thorogood, Buddy Guy, Kim Wilson, Junior Watson og Charlie Musselwhite, for å nevne noen. En artist som bør oppleves.

Rundt midnatt lørdag var det klart for Danielle Nicole og hennes band, som mange hadde store forventninger til. – Hva skal man si? For en stemmeprakt! Vi fikk oppleve rå energi, følsom innlevelse, eminent formidling pluss et utrolig kompakt og samspilt band. Undertegnede fikk tårer i øya og ståpels. Under konserten ble det trangt foran scenen, for alle ville ha med seg Danielle. Mange mente at de var det beste de hadde hørt. Er ikke uenig der.
Danielle er en fantastisk artist og menneske. Da vi ses i resepsjonen møter hun meg med "Oh – the Bluesman", og så får jeg en god klem.

Danielle Nicole Band sørget for en fin avslutning av en flott festival. Neste år er det 20-årsjubileum for Fjordbluesen. Det anbefales å ta en tur, jeg har aldri angret på mine mange turer til Sandane.

Tekst og foto: Arve Reistad

Danielle Nicole er et kjent navn i Norge gjennom sin tid i søskentrioen Trampled Under Foot.

Canadiske JW Jones på Fjordbluesen.Stor stemning med Eric "Slim" Zahl & The South West Swingers på scena. 

Silo består av Oliver Igland, Håvard Lågeide, Iver Strand Senneset og Halvor Nesbakk.

Intervju med Silo

Bluesnews fikk en kort prat med medlemmene i Silo under Fjordblues. Bandet har hatt en stor utvikling siden de deltok i det regionale uttaket av Union Bluescup i Trondheim og senere vant finalen under Notodden Blues Festival. Vi spør hva som har skjedd siden da.
- Vi har laget litt flere låter, og halve settlista er nå eget materiale. Vi skal etter planen inn i studio om noen uker og spille inn, og det blir spennende, forteller de.

Vi spør videre hvilken betydning har det hatt for dem det å vinne UBC, og hva det har betydd for dem som band og enkeltpersoner.
- Vi har ikke fått tenkt så mye over det ennå, svarer de. - Vi går fortsatt på skolen, så det blir litt annen prioritering og en kabal som skal gå opp.

- Hva er forventningene for neste år som unionsband?
- Det har gitt oss en stor mulighet å komme ut å få spille for et større publikum, og så har vi fått et ekstra dytt for å komme i gang med å lage eget materiale. VI håper å bli bedre som band og at vi kan lage musikk som andre også kan like. Vi ønsker å finne vår stil, men vi tar det som det kommer.

- Hvilke bluesartister og bluesstiler er dere inspirert av?
- Vi hører på mye forskjellig musikk, men det har vært et rockemiljø i Bremanger som har påvirket oss. Innenfor bluesen er det ikke noen spesielle artister vi er blitt påvirket av, vi liker alt fra tradisjonell til mer moderne blues.
Egentlig spiller vi en stil som passer vår sammensetning som band.

- De selvlagde låtene dere spiller står ikke noe tilbake i forhold til coverlåtene, hvordan ser dere på det?
- Det er kjekt å høre at andre liker den og det setter vi stor pris på.

- Hvordan har dere opplevd å møte blues-Norge?
 - Det er ennå ganske nytt, men vi tror det blir spennende, avslutter de fire guttene fra Bremanger.

Tekst og foto: Arve Reistad