Heftig 15-årsfeiring på Nidaros

.

Nidaros Bluesfestival feiret seg selv og sine første 15 år som festival helga 24-27. april. International Blues Challenge-vinner Selwyn Birchwood (bildet) og Paparozzi-Keyes Trio med den tidligere Blues Brothers-sangeren var to av festivalvinnerne i Trondheim.

Festivalgeneral Jan Engen gliste fra øre til øre da hans skjønte at lørdagskvelden kom til å bli utsolgt.
- Det er veldig mye å glede seg over for vår del. Vi ble så godt som utsolgt i år. Ekstra gledelig var det selvsagt at lørdagen ble helt utsolgt. Det betyr at vi kommer til å få plusstall i regnskapet denne gangen, fortalte en lykkelig Engen under frokosten søndag morgen.
- Hva ble de musikalske høydepunktene for din del i år?
- Det er jo så mye å trekke fram. Selvsagt må jeg nevne Selwyn Birchwood og Paparozzi-Keyes Trio, men for egen del må jeg si at avslutningskonserten med Memo Gonzales & The Özdemirs på Cicignon lørdag kveld ble forrykende. Folk danset på bordene og det var virkelig topp stemning. Hele lokalet gynget, gliste Engen fornøyd.
 
Han hadde helt rett i det. Memo Gonzales selv har slanket seg noen kilo. Helsa hans er bedre, og det gjør at både stemmekraft og munnspillingen sitter langt bedre enn tilfelle har vært de senere årene. Veldig gledelig. Sammen med Erkan Özdemir på bass og saksofonist Thomas Feldmann, samt Erkans to sønner, leverte den godeste Memo en perfekt avslutning på en meget innholdsrik festival.
 
De største navnene på plakaten skuffet kanskje mest. Eric Burdon (bildet over) var voldsomt opptatt av lyden, eller kanskje mangelen på god lyd underveis i sitt sett. Det bar dessverre starten av hans konsert for mye preg av. Så får andre vurdere om Burdon var pirkete, eller om lydmannen var svak. Samme lydmann hadde uansett fikset perfekt lyd for samtlige på hovedscenen tidligere i festivalen. Både Selwyn Birchwood og Dr. Feelgood fant lite å klage på i det samme lokalet noen timer i forveien.
 
Fredag var det skottene i King King som åpnet showet på beste måte i Kongressalen. Alan Nimmo og hans venner skapte pur glede i hodene til gitarfansen, mens andre kanskje syntes «kongene av kilt» sparte litt på konfekten og gjorde vel mange ballader underveis.

Du vet hva du får med Rod Piazza og hans venner i Mighty Flyers på scenen. Ekteparet Honey og Rod skuffet heller ikke denne gang, selv om kanskje Piazzas sylskarpe munnspill ble litt i tøffeste laget for enkelte.
Fest ble det uansett med Joe Camilleri og hans Black Sorrows. Frontmann Camilleri var dønn ærlig fra scenen og presiserte at Black Sorrows ikke er noe bluesband, men gjengen fra Australia leverte et meget solid sett. Til glede for svært mange trøndere som var til stede forrige gang band gjestet Trondheim. Gjensynsgleden syntes stor for svært mange (bildet under).
 
Festhelgen i Trondheim bød på blues og musikk i hver en krik og krok av hotellet. Fra torsdag til natt til søndag. Gode venner møttes og storkoste seg med samtaler, konserter og edle drikkevarer. Vorspiel og nachspiel gikk i hverandre på rommene på Royal Garden, mens musikken rullet i vei fra de mange scenene.
Nidaros Bluesfestival lever i beste velgående etter sine 15 år på baken. Det er mange som gleder seg til de neste 15 årene.

Tekst: Freddy Toresen - Foto: Roald Jungård

Paparozzi-Keyes Trio.

Honey og Rod Piazza.

Stina Stenerud og hennes Soul Replacement var blant de norske bandene.

Britiske Dr. Feelgood.

Stor stemning med Selwyn Birchwood ute på gulvet.