LAFAYETTE GILCHRIST & THE NEW VOLCANOES

LAFAYETTE GILCHRIST & THE NEW VOLCANOES

 
5.0
24   0   1   0   0  
LAFAYETTE GILCHRIST & THE NEW VOLCANOES

Album informasjon

Tittel
New Urban World Blues
Plateselskap
Manta Ray Records
Anmelder
Tor Einar Bekken

Skribentomtale

Karakter 
 
5.0

En spennende stemme på den internasjonale jazz-scenen

Den Baltimore-baserte pianisten Lafayette Gilchrist (født 1967) har vært en spennende stemme på den internasjonale jazz-scenen i flere år nå. Han har spilt med en veritabel hvem-er-hvem-ansamling av musikere innenfor moderne afro-amerikansk jazz, og har gitt ut alt fra solo piano-innspillinger til trio-plater og plater med sitt eget mini-storband; The New Volcanoes. Gilchrist er påvirket av den såkalte go-go-funken med utspring i Washington DC, en musikk han sjøl kaller ’som James Brown, men litt saktere’. Han har hatt stor suksess med musikk til TV-seriene ’The Wire’ og ’Treme’, og har den seinere tida vært i det funky hjørnet, med moderne soul/jazz/funk/R&B på agendaen.
Nå er han ute med plata NEW URBAN WORLD BLUES, ei plate som i høy grad trekker veksler på unge, sultne musikere fra Baltimore, og som også kommenterer dagsaktuelle hendelser med utgangspunkt i Black Lives Matter-bevegelsen.
På videoen som ledsager plata (sjekk YouTube), ’Blues For Freddie Gray’, lar han soulvokalist Brooks Long synge om Gray, som døde i Baltimore-politiets varetekt i 2015. Gilchrist sier sjøl at han skrev teksten etter å ha hørt en blind mann fortelle om hendelsene, og etter å ha vært rammet av portforbudene og tiltakene som ble satt inn for å hindre opprør og uro i de svarte bydelene. Det er knallhard og kompromissløs moderne R&B, med klare røtter i svart politisk 70-talls funk og tidlig hiphop. I tillegg er det også avant-gardejazz, med rå og upolert improvisasjon over det harde beatet. Lafayette Gilchrist er også en pianist med en fot i bluesen, og særlig i soloinnspillinger er han influert av tidlig blues­piano, med ei venstrehånd som pumper ut bassfigurer mens høyrehanda legger akkorder, riff og melodilinjer med største selvfølgelighet.
Denne blandinga er ytterst fascinerende, og musikken lar seg ikke så lett kategorisere. At det svinger ut av ville helvete, lar seg imidlertid ikke trekke i tvil. Det er også noe oppløftende med Gilchrists musikk, til tross for dystre temaer som politivold og rasisme i låter som ’Dark Matter’ og ’Curfew Blues’. Han sier sjøl at han har tro på framtida, noe som kommer fram i titler som avslutningslåta ’Treasures in our Futures’ – om at de som kommer etter oss vil møte en bedre verden. Dette er musikk som står solid plantet i den afro-amerikanske tradisjonen, samtidig som den peker framover og tar opp i seg det samtidige. Det er dette som gjør at så mange unge mennesker verden rundt fortsatt finner noe i jazzen som snakker til dem.
Lafayette Gilchrist (piano), med bandet The New Volcanoes: Michael Cerri og Camilla Campos-Cerri (Trumpet), John Dierker, Tiffany DeFoe, Gregory Thompkins (sax og klarinett), Carl Filipiak (gitar), Anthony "Blue" Jenkins (bass), Kevin Pinder (percussion), Nathan Reynolds (trommer), Brooks Long (vokal).

Powered by JReviews