DIV. ARTISTER

 
5.0
109   0   1   0   0  
DIV. ARTISTER

Album informasjon

Tittel
Howlin’ at Greaseland
Plateselskap
West Tone Records
Anmelder
Bjørn Wiksaas

Skribentomtale

Karakter 
 
5.0

Dette er fest!

- A studio does not describe what Greaseland is, sier Kid Andersen på Greaselands Facebook-side. - I prefer to call it a Music Creation House! Oh, du mildeste skaper så mye musikk som er skapt i de omgivelsene etter hvert. Vanlige dødelige kan vanskelig fatte hvordan Kid kan rekke over alle disse utgivelsene. Og attpåtil turnere…! Uansett, Greaseland gjør det gedigent for tida, og fikk da også ‘Keeping The Blues Alive’-prisen for 2016.
Nåja, nå skal jo dette handle om en av disse utgivelsene, nemlig Howlin’ Wolf-hyllesten ‘Howlin’ at Greaseland’, og man kan jo bare ta en titt på track-lista, så skjønner man at dette bærer rett vei: Her er Rick Estrin & The Nightcats, John Blues Boyd, Henry Gray, Taildragger, Kid Andersen, Rockin’ Johnny og Aki Kumar. I till verbale innslag der bl.a. Taildragger og John Blues Boyd prater om Howlin’ Wolf.
Her var det da smått med Chicago-navn for å lage en Howlin’ Wolf-hyllest, tenker du kanskje. Og i overkant med vestkysts Greaseland-venner. Vel, jeg tenkte i alle fall det. Men jeg tok feil. Hiv skiva i spilleren, og jeg skal garantere at du ikke savner en dritt.
Ballet starter rått og forrykende med Alabama Mike, backet av Rick Estrin & The Nightcats, og deres tolkning av ‘Meet Me In The Bottom’. Herlig åpning med Alabama Mike og Rick Estrin i praktslag. ‘Smokestack Lightning’ har den over 70-år gamle veteranen John Blues Boyd på vokal. Denne tidligere taktekkeren har nok alltid sunget blues, men har først nå i pensjonistalderen kunne gjøre noe stort av det. Tror ikke det kan være noen tvil om at Boyd stortrives i sin nye rolle i alle fall. Før saksofonisten Terry Hanck (Kids første band-sjef i USA, om ikke jeg husker feil) får gjøre ‘Howlin’ For My Darling’ får vi en liten pratesnutt fra studio, der Terry forteller om sin fars møte med Wolf. Etter sigende ble båndet stående og snurre mellom opptakene og disse små snuttene (4 i tallet) ble ‘tilfeldigvis’ tatt opp. Nåja, jeg tror vel det jeg vil om akkurat denne tilfeldigheten, men skitt au; moro ble det med disse små anekdotene.
Denne anmelder er kanskje mest av alt glad for kuttene med Taildragger. Mannen synger jo omtrent som Howlin’ Wolf, kjente ham og gjør knallbra versjoner av ‘I’m leaving You’ og Don’t Trust No Woman’. I tillegg til to hysterisk morsomme prate-innslag. Taildragger er alene verdt kronene for utgivelsen, og så får man nevnte Boyd att-på-til- og Wolf’s gamle pianist Henry Gray (som jo må være over 90 nå) med fin-fine versjoner av ‘Worried Life Blues’ og ‘Little Red Rooster’. Og John Blues Boyd er med i et kort snakke-innslag.
Nei, det blir simpelthen for mye kult her til at man kan gå detaljert i gjennom innholdet, men jeg vil jo gjerne få med at i tillegg til de artister nevnt, så bidrar også folk som June Core, Derrick Martin og Alex Pettersen på trommer, Jim Pugh er som alltid strålende på piano, vi får Rockin’ Johnny og Johnny Cat på diverse gitarer osv. osv. For ikke å forglemme fantastiske Aki Kumar med munnspillet sitt. Det hele blir et slags Howlin’ Wolf anno California 2017 – likevel med tidsriktige og fine linker til gamle dagers Chicago.
Selvfølgelig kan det påstås at akkurat disse låtene er for kjente – mange ville nok hevde på grensen til utspilte – men du verden! Når det gjøres som her, så tåler vi meget godt en runde til. Derfor: Her er det bare å trø til, folkens – dette er fest!

Powered by JReviews